Ungt opprør mot våpen

‘Mitt budskap til de som bestemmer, til kongressen er: Vær så snill. Gjør noe. Vi kan snakke om varme tanker og bønn. Men vi trenger handling. Vi er barn. Dere er voksne.»

David Hogg, som overlevde skytingen på Marjory Stoneman Douglas High School i Florida onsdag, er en av mange unge som krever handling, ikke kondolanser.

Og med handling mener han å stramme inn mulighetene for å ha og kjøpe våpen.

De sinte, fortvilte stemmene fra unge som har fått nok, har vært spesielt tydelig etter denne skytetragedien.

– Kommer presidenten og forteller meg hvilken grusom tragedie dette er, og at det aldri må skje igjen, skal jeg mer enn gjerne spørre ham hvor mye penger han har fått fra NRA, sa over­levende Emma Gonzales.

Menneskerett

19-årige Nikolas Cruz,somskjøt og drepte 17 elever, brukte en halvautomatisk rifle, AR-15, et våpen som ble laget for bruk i krig, men som selges i millioner i USA. President Donald Trump har ikke kommentert at Cruz fikk kjøpt våpenet på lovlig vis. Han kritiserer FBI og lover tiltak for å håndtere psykisk helse og sikkerhet på skoler.

Retten til å bære våpen regnes som en sentral del av amerikanernes personlige frihet. Og USA har en svært sterk våpenlobby: NRA, National Rifle Assocation. De er en mektig, politisk faktor, og støtter mange politikere økonomisk.

I fjor, omtrent hundre dager inn i presidentperioden, ble ­Donald Trump den første presidenten siden Ronald Reagan i 1983 som besøkte NRAs årsmøte.

– Til NRA kan jeg stolt si at jeg aldri noensinne kommer til å svikte dere, sa Trump da.

Takket våpenlobbyen

Presidenten kunngjorde dessuten at «det åtte år lange angrepet på det andre grunnlovstillegg er over». Bestemmelsen blir tolket som en generell rett for alle borgere til å ha våpen.

Så takket han organisasjonen for å ha støttet ham som presidentkandidat allerede i mai 2016. Han fikk 30 millioner dollar av NRA. Mange politikere, deriblant John Mc Cain har nytt godt av pengestøtte derfra.

Jeg tar med eksempelet fra Trumps opptreden hos NRA fordi det viser hvor sterkt våpen­lobbyen og politikken henger i hop. Penger er et effektivt middel, og binder politikerne til våpenlobbyens mast. Kongress­politikerne, for det meste republikanere, har hittil stoppet nesten alle forsøk på å innføre strengere våpenlover, inkludert regler for å hindre mentalt syke og kriminelle i å kjøpe våpen.

På samme møte oppfordret Wayne LaPierre, direktøren for NRA, medlemmene til å støtte Trump i det han kalte «en intens krig som føres av venstrefanatikere».

Det forteller mye om den dype polariseringen, som også er parti­politisk: Mens 70 prosent av republikanske velgere mener at retten til å bære våpen er viktigere enn innstramminger i ­våpenlovene, sier kun 20 prosent av demokratiske velgere det samme, ifølge Pew Research Center, skriver Aftenposten.

Good guy

For de fleste utenfor USA er det uforståelig at landet ikke har en strengere våpenlov. Og tanken om at det er en menneskerett å bære våpen, er nokså fjern for mange.

Skjult våpen

Men altså ikke i USA. Wayne LaPierres argumentasjon om at våpen bare er farlig når feil folk har det mellom hendene, klinger rett i mange ­våpeneieres ører. Etter kirkeskytingen i Texas i fjor, da 26 mennesker ble skutt og drept under en gudstjeneste, mente delstatens justisminister at man måtte få bevæpnede folk inn i kirkene for beskyttelse. Og ettersom det er lov å bære våpen skjult i delstaten, sa han også at det er en måte å få tatt potensielle drapsmenn før de får gjort noe.

Logikken i denne argumentasjonen er som en selvoppfyllende profeti. Den går i sirkler, og vil alltid ende med å støtte det du selv mener. Forfølger man argumentasjonen, er det i ytterste konsekvens ikke noen nedre aldersgrense for hvem som skal kunne ha våpen – for å beskytte seg mot andre – bad guys – med våpen.

Ungt opprør

– Noen av oss kan ikke stemme ennå, men vi vil at de som kan, vil stemme for sunn fornuft, sa en overlevende­. Tida vil vise om det er denne ­generasjonen unge, som ikke kan huske en tid da det ikke skjedde masseskytinger på skoler, som vil drive fram en endring av landets liberale våpenlover.

Avisa Washington Post skriver at mer enn 150.000 elever, på minst 170 utdanningsinstitusjoner, har opplevd skyting på skolen siden angrepet på Columbine-High School i 1999. Det er da elevene i Florida ble født. De er nesten voksne, og de skal snart stemme ved valg. En overlevende fra Columbine forteller til New York Times at det var ingen aktivisme etter tragedien den gang.

Denne gangen ble sorgen gjort politisk umiddelbart, av de unge selv. Politikere bør kjenne presset fra disse sterke stemmene som ikke godtar «bønn og tanker» som svar.