Ny giv for USAs liberale kristne

Hvem skal sette den moralske dagsorden – fra en religiøs synsvinkel – i USA? De siste 40 årene har konservative, evangelikale kristne gjort jobben. De har alltid stemt republikansk, men ved valget i november ga 81 prosent av dem sin stemme til Donald Trump.

Jimmy Carter. Alliansen mellom de konservative kristne og det republikanske partiet er med andre ord sterkere enn alliansen mellom de venstreorienterte religiøse og det demokratiske partiet.

Magasinet Newsweek utropte i sin tid 1976 til det evangelikale år. Da var baptisten og søndagsskolelæreren Jimmy Carter nyvalgt president. Demokraten Carter regnet seg som evangelikal kristen, og fikk stor støtte fra denne gruppa.

Fire år senere hadde de evangelikale kristne byttet side til 
Ronald Reagan. De kom aldri tilbake.

(Lenker til flere interessante artikler her og her)alec Ryrie

Styrke og svakhet. – Det er ikke styrken til det religiøse høyre som er overraskende. Det er svakheten til det religiøse venstre.

Slik oppsummerer den britiske historieprofessoren Alec Ryrie dilemmaet for alle de millioner av troende som ikke stemte på Donald Trump i fjor, og til de som har fått moralske anfektelser etter valget. Både konservative og liberale religiøse ledere mener at president Donald Trump målbærer en Amerika først-nasjonalisme som bryter med kristne verdier, blant annet at du skal ta imot en fremmed på samme måte som du ville tatt imot ­Jesus.

Oppvåkning. For de som ikke deler de konservative kristnes syn, men regner seg som kristne, må det være frustrerende å se hvordan dominansen og innflytelsen til det religiøse høyre preger offentligheten, kommenterer skribenten Mark Tooley.

Men noe er i ferd med å skje. Å ta vare på flyktninger er en av de sakene som har skapt nye
allianser mellom kristne, jøder og muslimer. I tillegg er innvandring, helsereform, miljøsaken, fattigdom og forslaget om innreiseforbud det som har mobilisert den delen av det religiøse USA.

Protester, demonstrasjoner og engasjementet vokser. Som Vårt Land skrev tidligere i vår, har den Washington-baserte Sojourners-bevegelsen, som fremmer progressiv kirkelig aktivisme, opplevd en økning på 30 prosent i gavebidrag etter valget. På Union Theological Seminary i New York avvises tusener av studenter til forelesninger om sosial rettferdighet. Det er ikke plass til dem.

Velgerblokker. En stor minoritet av hvite protestanter stemmer på demokratene, og et stort flertall i svarte menigheter gjør det samme. Det religiøse venstre har alltid vært der. Men hvorfor har de ikke klart å samle seg til å bli en politisk mer organisert kraft?

Det er flere grunner.

Der det republikanske partiet plasserte det kristne høyre som en hjørnestein i partiet, gjorde demokratene det motsatte med det kristne venstre: – De var så opptatt av å skille kirke og stat at de ikke var interessert i å kurtisere noen religiøse velgerblokker, analyserer tidligere presidentkandidat Gary Hart.

Avvisende. Der det ene partiet har brukt religion for hva det er verdt, har det andre vært mer avvisende og negative til religiøse spørsmål, mener pastoren Jim Wallis, en av grunnleggerne av Sojourners.

– Nesten alle progressive, religiøse ledere jeg har snakket med føler seg sviktet av venstresida. Den er kontrollert av sekulære fundamentalister, mener han.

Abortsaken. Abortsaken er sannsynligvis den mest polariserende saken, også for liberale religiøse. USA har vært åsted for harde kamper mellom pro-life og pro-choice-bevegelsene, som går på tvers av tradisjonelle skille­linjer basert på klasse, rase og kjønn, helt siden høyesterettsdommen Roe mot Wade i 1973, som legaliserte abort. Historikeren Alec Ryrie mener synet på abort paralyserte det religiøse venstre. De ble dratt mellom å være for feminisme og mot abort.

Det var også en utfordring for Jimmy Carter. Han støttet ikke abortloven, men ville ikke drive valgkamp mot loven, heller. Dermed skuffet han både abortmotstandere og tilhengere.

Kobling. Dette spennet lever mange progressive religiøse i USA fremdeles.

Det er et mål å ta tilbake den «moralske dagsordenen». Pastor William Barber er en av dem. Han vil ikke bli satt i noen bås, kaller seg evangelikal, støtter homofiles rettigheter og fastslår at Bibelen sier mye mer om å ta vare på de fattige enn homofili og abort, skriver New York Times. Han har lært opp flere tusen aktivister i 32 stater, og samlet 80 000 mennesker til Moral March i Nord Carolina i februar.

Samtidig sier mange at de «står med lua i hånda» og unnskylder seg sin religiøse overbevisning, i takt med det kristne høyres stadig sterkere kobling til en bestemt, politisk retning. Der har vi noe å lære, sier presten Jennifer Butler. Den kristne høyresida er godt organisert, og ikke redde for å si hva de står for offentlig.

Denne kommentaren sto på trykk i papirutgaven fredag 16. juni

Foto: William 
Barber tok initiativ til Moral Monday-demonstrasjoner 
i Nord Carolina i USA. (Foto: Gerry Broome)