Ytre høyre lever videre

Selv om mange pustet ­lettet ut da det ble klart at Frankrikes neste ­president heter Emmanuel Macron, kommer vi ikke utenom at søndagens valg var det definitive gjennombruddet for ytre høyre i fransk politikk. Nesten 11 millioner franskmenn stemte på Marine Le Pen. Aldri før har Nasjonal Front sett en slik oppslutning i et nasjonalt valg.

Det betyr at hennes parti, Nasjonal Front (som nå skal få nytt navn), kan bli størst i parlamentsvalget i juni. Per nå er partiet det største på høyresiden i Frankrike.

Dominoeffekt?

Etter Donald Trumps seier i USA og britenes sjokkerende Brexit, spådde – og fryktet – mange at bølgen ville fortsette å rulle innover andre europeiske land. Dominoeffekten har imidlertid uteblitt, dersom vi ser på hvem som faktisk vinner valgene. I parlamentsvalget i Nederland i mars mobiliserte velgerne mot den høyreekstreme Geert Wilders. Dette valget ble kalt en lakmustest for resten av Europa.

Men det betyr likevel ikke at ytre høyre er slått ut. De 11 millionene som stemte på Marine Le Pen søndag 7. mai våkner, fremdeles om morgenen og tenker det samme.  Geert Wilders, som blant annet ønsket å forby Koranen og stenge alle moskeer, vant heller ikke. ­Likevel stemte over 13 prosent av nederlenderne på ham. Høyre- populistiske Alternativ for ­Tyskland (AfD) med Frauke Petry i spissen, er splittet og ­synker på meningsmålingene. Men oppslutningen for AfD steg i fjor til nesten 15 prosent en periode, og de gjorde det godt i flere delstatsvalg.

Minke avstanden.

Emmanuel­ Macron og andre europeiske ledere må ta tak i de bakenforliggende årsakene. Det blir den nye presidentens største utfordring i Frankrike: Hvordan minske avstanden mellom taperne og vinnerne av globaliseringen? Harmonisering, lønnsforskjeller, konkurransen mellom høykostland og lavkostland innenfor unionen er legitime og reelle bekymringer i et klassedelt samfunn med høy arbeidsledighet. For mange er grunnleggende problemer ikke løst; mistillit til politikere, økende trussel om islamistisk terror og voldelig ekstremisme. Macron lovet i runde­ ord og vendinger, som ikke er uvanlig i seierstaler, «å ­bekjempe terrorisme, global oppvarming og jobbe for en bedre framtid for Frankrikes innbyggere.»

Nå posisjonerer Marine Le Pen seg før parlamentsvalget – og til neste presidentvalg, som er om fem år. Nasjonal Fronts politikk skal gjøres mer «spiselig». Hun vil gjøre den til en bred, populistisk bevegelse som kan bli en ny «politisk kraft», og fri til dem som frykter at innvandringen «undergraver den franske kulturen«, og at andre «tar jobbene» fra dem.

Vantro.

Ekstreme synspunkter oppleves gjerne mindre ­ekstreme, bare tida går. Bare se hvordan omverdenen forholder seg til Donald Trumps utspill og handlinger. I starten kom reaksjonene uavbrutt, men litt over 100 dager inn i presidentperioden, noe sjeldnere. Nå skal det litt mer til enn en twitter-meding. Da Jean-­Marie Le Pen gikk videre til ­andre runde under presidentvalget i 2002 var det sjokk, vantro og full mobilisering. I år ville overraskelsen vært større om Marine Le Pen ikke gikk videre til andre valgomgang. Det forteller litt om hvor lett det er at det uvanlige blir vanlig.

Vi bør være obs på hvordan ytre høyre kan sette dagsorden, også uten direkte politisk innflytelse. De er likevel med å definere hva man diskuterer, hvorfor og ikke minst hvordan. Nederlandske Cas Mudde mener de høyre-radikale kan definere rammene for den politiske debatten.

Mudde regnes som en av verdens fremste eksperter på høyreekstremisme. Ifølge ham beveger vi oss sakte mot høyre, og redefinerer hele tiden dette høyre som sentrum.

– Holdninger som tidligere ble sett på som høyreradikale, blir nå sett på som mainstream-høyre. Faren kommer heller fra sentrums svakhet enn fra de høyreradikales styrke, sa han i et VG-intervju i mars.

Den franske forfatteren Édouard Louis sier i et intervju med Information, gjengitt i Klassekampen, sier noe av det samme. Han er aller mest redd for normaliseringen av høyrefløyen.

– Det uhyggelige er at vi venner oss til det. Le Pen har klart å normalisere seg, sier han.

Det viste seg under valgkampene både i Nederland og Frankrike, at politikere tok i bruk ytre høyrepartienes retorikk, om enn i noe mildere form. Blant annet måtte statsminister Mark Rutte i Nederland tåle hard kritikk da han i januar publiserte et brev til befolkningen der han ba folk oppføre seg eller dra, noe som var et åpenbart frieri til de innvandringskritiske velgere.

(Les flere Vårt Land-saker fra Frankrike her og her. Reportasje fra Nederland her)

Bildet er fra Koblenz i Tyskland, da tyske Frauke Petry, franske Marine Le Pen og nederlandske Geert Wilders møttes i januar. (Foto: Michael Probst/AP)