Macron i midten

– Det er på tide å frigjøre det franske folk fra den arrogante eliten som vil styre dem, sa hun blant annet søndag kveld, da det ble klart at hun og Macron gikk videre til neste runde.

De store taperne.

Det er liten tvil om hvem som ble de store taperne. For første gang i nyere fransk valghistorie var ikke representanter fra de tradisjonelle høyre- og venstrepartiene med til neste runde. Sosialistpartiets kandidat Benoît Hamon fikk kun 6,2 prosent av stemmene, noe som er et historisk dårlig resultat for partiet. François Fillon fra republikanerne klarte riktignok å hale kraftig innpå mot slutten, men det holdt ikke. Før han ble siktet for å ha betalt kone og barn flere millioner kroner fra offentlige penger for arbeid det ikke er bevist de har utført, var han favoritt til å vinne hele valget. Det blir nok mye gransking internt framover for å finne ut hva som gikk galt og hvordan det kunne skje.

Urolig. 

– Jeg ber om at Madame Le Pen ikke blir valgt. Alle lærerne er så urolige, sa Yva Biddiscombe til Vårt Land rett før valget. Hun jobber på en privat, katolsk skole i Aix-en-Provence sør i landet, og beskrev følelsen av hvor avgjørende det var å stemme denne gangen. Mange jeg møtte sa det samme, at poenget var å stemme mot Marine Le Pen, heller enn å stemme for noe man nødvendigvis mente var det beste for landet. Overalt ble det diskutert: Hva gjør du dersom Le Pen går videre? Hvem stemmer du på? I blomsterbutikken, kafeene, i frisørsalongen, på lærerværelsene.

Hvor mange som stemte taktisk for Macron søndag, er vanskelig å si, men læreren Yva Biddiscombe er et godt eksempel: Egentlig var François Fillon det opplagte valget for henne; en konservativ politiker som deler hennes katolske verdier. Hun var skuffet, men det viktigste var å bruke stemmen til å blokkere Le Pen. De fleste tapende kandidatene, blant dem François Fillon og Benoît Hamon, oppfordret sine støttespillere til å velge Macron i neste valgomgang.

Yngst.

Emmanuel Macron trakk seg fra regjeringen i fjor. Da hadde han allerede meldt seg ut av sosialistpartiet og startet sin egen enmannsbevegelse En marche! . Nå håper Macron at denne bevegelsen skal starte et «nytt kapittel» i fransk politisk historie. Han har tidligere vært rådgiver for president François Hollande og var finansminister fra 2014, den yngste noensinne. Folk er spente på Macrons politikk, siden han er helt fersk og mangler et partiapparat i ryggen.

Han er pragmatisk og sier at han vil skape en ny form for politikk, ved å bryte ned barrierene mellom det tradisjonelle høyre og venstre. Han er tilhenger av liberale, økonomiske reformer og heller mer mot venstre i sosialpolitikken. Dermed er han spiselig for mange, og har profilert seg som en outsider som ikke tilhører noen side. Macron er en sosialliberal Europa-venn, og for en liberal innvandringspolitikk. Populisten Le Pen vil til sammenligning holde avstemning om EU-medlemskap og begrense innvandring til 10 000 i året.

Hjemmesitterne. 

Sannsynligheten for at Macron vinner over Le Pen 7. mai, er stor. Nasjonal Fronts tilhengere er svært lojale, men de kan ha nådd taket på antall mulige stemmer, hvis ikke de konservative Fillon-velgerne likevel går til Le Pen. Et annet usikkerhetsmoment er hjemmesitterne. Spørsmålet er hvor mange som gjør som 18-årige Romeo Biqué sa i Vårt Land lørdag: – Hvis ikke Melenchon vinner første runde, stemmer jeg ikke 7. mai.

Emmanuel Macron må bygge partiet i en rasende fart hvis En marche! skal klare å kapre flertall i valget til nasjonalforsamling som er i juni.

– Vi må gjøre alt vi kan for å sikre at vi er i stand til å styre dette landet, sa han.

Det er tydelig at han har troa. Søndag kveld oppførte han seg som om han allerede var valg til Frankrikes nye president.