De oppnår det de vil

Han var så sterk og klar, justis- og beredskapsminister Per Willy Amundsen, da han uttalte seg i mediene etter terrorangrepet i Stockholm.

– Vi lar oss ikke rokke. Vi står ved våre verdier, vårt levesett, og lar oss ikke rokke av sånne monstre som begår denne typen handlinger, sa han.

Selv om noen kanskje vil vegre seg mot å bruke Ringenes herre-lignende metaforer som monstre, gjentas hovedbudskapet av statsledere og ministre hver gang et angrep skjer: «Vi lar oss ikke rokke.»

Konspirasjon

Uttalelsene passer kanskje til skremmebildet om en muslimsk konspirasjon, der hele Vesten, dels ved befolkningsvekst, dels ved list og dels ved terror, skal islamifiseres. Vår ytrings- og religionsfrihet skal bombes sønder og sammen, og til slutt skal vi underkaste oss Allah og iføre oss nikaber og sandaler alle sammen.

I dokumentaren Den norske islamisten spiller Ubaydullah Hussain på det samme skremmebildet. Han sitter og leser på nettet om terroren mot Charlie Hebdo og en jødisk butikk i Paris. Han sier at han håper «de såkalte gjerningsmennene» kommer seg i sikkerhet fra myndighetene.

Så reiser han seg opp og sier at «aksjonen er en vekkelse til Vesten om at de må slutte å krenke og håne islam.»

Som om han tror at drap av uskyldige sivile, er det som skal til. Da vil hver munn vil bli lukket, og hver tunge bekjenne at terroristenes variant av islam er sannheten.

Fem på

Selvfølgelig tror han ikke det. Selvfølgelig tror ikke IS – som påtar seg ansvaret for samtlige lastebilangrep – at islamkritikken vil avta jo mer frykt de skaper.

Tvert imot vet de at det motsatte skjer.

Når Per Willy Amundsen kaller noen monstre og forsikrer om at «vårt levesett» består, og samtidig innfører generell politibevæpning, ler terroristene av ham. – Al-hamdu lilah, han gikk fem på, sier de til hverandre.

De vet selvfølgelig at vårt levesett ikke består. De vet at terroren endrer våre verdier. Vi lar oss rokke.

De er ikke dumme.

Vi blir nemlig redde, selvfølgelig blir vi det. Vi blir sinte. Noen av oss begynner å mistenke våre egne venner og landsmenn, fredelige mennesker med muslimsk tro: Er det noe i det islamkritikerne sier? Støtter de terroristene innerst inne? Ønsker de egentlig å undertrykke oss?

Mistenkeliggjøring

Som Fremskrittspartiets ungdom gjorde, da de nylig tok til orde for en offentlig granskning av forkynnelsen i moskeene for å vurdere om de er «radikaliserende arenaer».

– Da finner vi ut av om det er et problem eller ikke. Hvis man ikke har noe å skjule er det bare å åpne dørene, sa formann Bjørn-Kristian Svensrud med tilforlatelig mine på Dagsnytt atten.

Slik prøver han å mistenkeliggjøre Rabita-forstander Basim Ghozlan, som selvsagt er imot granskningen. – Dørene til moskeene er åpne, forklarer Ghozlan, det er den institusjonaliserte mistilliten han reagerer på. Den vil føre til at flere muslimer – særlig ungdom – vil føle seg fremmede i sitt eget samfunn. Det er nettopp det terroristene ønsker.

Som terror-tilhengeren Ubaydullah Hussain også sa etter angrepene i Paris for to år siden: – Dette er samtidig en vekkelse til muslimene om å distansere seg fra de vantro.

Distanse. Splittelse. Hat. Og dermed enda større distanse, dypere splittelse og mer hat. Det er det som skjer. De oppnår akkurat det de vil. Terroren gjør at våre verdier forvitrer.

Bygge tillit

Hva med å erkjenne akkurat dette, Per Willy Amundsen, i stedet for å lire av deg floskler om at vi ikke lar oss rokke? Hva med å si: Terroristene ønsker å splitte oss. De vil klare det. Noen av oss blir mistenksomme. Noen blir sinte. Noen bruker hendelsene til å skape hat og motsetninger. Vi må være forberedt.

Og så kan du si noe om hvordan vi skal møte denne utviklingen. At ingen må la seg lure til å mistenkeliggjøre muslimer, at det er grunn til å stole på alle muslimske nordmenn som igjen og igjen beviser at deres religion er en fredens religion. At vi må bruke krefter og midler på å bygge tillit. At regjeringen vil lage en handlingsplan for dette, heretter vil man arbeide for at unge norske muslimer opplever at vi er på samme side.

Det er ikke svakhet å erkjenne at terrorister oppnår sine mål. Det er svakhet å late som det ikke stemmer.

Publisert i Vårt Land, 10. april 2017. 
Foto: Tomas Oneborg/SvD/TT/NTB Scanpix