Kommentar

Ernas mørke frykt

Erna Solberg mener hun stagger framveksten av ekstremisme gjennom samarbeid med Frp. Brexit har vist at kreftene kan bli for sterke.

På Høyres pressekonferanse onsdag uttrykte Erna Solberg sterk bekymring for ekstreme strømninger i både Europa og resten av verden. Hun pekte særlig på strømninger som er kritiske til internasjonalt samarbeid, til «anti-establishment», «anti-politikk» og til «anti-politikere».

Solberg pekte ikke direkte på at disse miljøene oftest er både islam- og innvandringskritiske. Men da hun ble spurt om hvor hun plasserte Frps rolle i dette bildet, viste svaret at hun også er bekymret for de ytterliggående innvandringskritiske strømningene.

Solberg mener nemlig at innstramning i innvandringspolitikken har bidratt til stabilitet i Norge. Hun kobler regjeringens politikk på feltene arbeidsmarked og innvandring sammen med at Norge, i motsetning til flere andre land, ikke har fått framvekst av klare høyreekstreme partier.

Brexit. Statsministerens bekymringer inkluderer trolig holdninger i Storbritannia, som er kommet for dagen i forbindelse av Brexit-avstemningen. I går ble det kjent at Storbritannia vil ut av EU. Det kan føre til at nettopp de kreftene Solberg frykter får stort spillerom i tiden som kommer.

I forbindelse med presidentvalget I USA ser vi at både demokratiske og republikanske velgere har motstand mot det etablerte politiske systemet. Mange av tilhengerne til Donald Trump er også kritiske til innvandring og islam, slik Trump er selv.

I en rekke Europeiske land er motstanden mot innvandring og islam blitt en selvstendig og sterk politisk drivkraft. Sammen med fremveksten av islamisme kan dette gi en farlig og ukontrollerbar polarisering, og skape et dystert framtidsbilde.

I Tyskland har det høyrepopulistiske og innvandringskritiske Alternative für Deutschland vokst betydelig på beskostning av Angela Merkels kristeligdemokratiske parti. Det samme har skjedd både i Nederland og Frankrike. Geert Wilders og Marine Le Pen leder «anti-establishment»-bevegelser, og vil nå presse frem nasjonale varianter av Brexit. I begge land er disse bevegelsene dypt islamkritiske. Wilders uttalte for en tid siden at han «hater islam».

Strømninger. Få i Norge vil trekke en direkte sammenligning mellom Frp og de overnevnte nasjonalistpartiene. Likevel vil få benekte at også Frp bærer disse strømningene i seg: Protest mot det etablerte politiske system, kombinert med islam- og innvandringskritikk.

Derfor er det tankevekkende at Erna Solberg mener at nettopp hennes regjering greier balansen.

Det er dessuten interessant at andre tenker som henne. Øyvind Strømmen har skrevet en bok som på mange måter understøtter hennes ståsted. Den handler om høyreradikalisme fra 1920 og fram til nå. I denne forbindelse konkluderte han med at Frp har fungert som et hinder for at et høyreradikalt parti har vokst seg stort i Norge. Han peker blant annet på at det mer høyreradikale partiet Demokratene ikke har klart å kapre seg stortingsplass.

Så er spørsmålet om Solbergs samarbeid med Frp fortsatt kan demme opp mot høyreradikalisme i tiden som kommer.

Ønsker Frp ut. For øyeblikket skjer det store endringer i Europa som kan få konsekvenser for Frps utvikling, og som også kan gi vekst til mer høyreradikale konkurrenter.

Hvis Frp går ut av regjering kan partiet utvikle seg i en annen retning enn det vi har sett til nå. Solberg vet svært godt at det finnes folk i Frp som ønsker at partiet gjør nettopp det, og som hevder at Frp ville vært tydeligere utenfor. Da vil de slippe å forholde seg til et stort og etablert borgerlig parti og deres samarbeidspartnere i sentrum.

En av dem som ønsker dette er Christian Tybring-Gjedde. Han rådet i fjor partiet til å gå ut av regjeringen. Grunnen var at stortingsflertallet sa ja til å ta imot syriske flyktninger, et vedtak som Frp måtte administrere. Kanskje ser Tybring-Gjedde til andre land i Europa, der partiet som Frp ikke må leve med denne typen pålegg.

Det faktum at viljen til å forlate regjeringen lever internt i Frp er kanskje grunnen til at Erna Solberg tross alt lot Frp få stemme etter egen vilje i Stortinget i vår, etter at de nektet å inngå i et bredt forlik.

Spørsmålet er likevel om Solberg kan tåle at dette skjer igjen, uten at hun selv svekkes for mye som regjeringssjef.

Tiden som kommer vil vise om Solberg klarer å temme Frps mest ytterliggående fløy og holde dem i regjering. Og om hun får med seg Siv Jensen og Sylvi Listhaug til å gjøre jobben.

Den urolige situasjonen i hele Europa viser at dette kan være viktig.

FØRST OPUBLISERT I VÅRT LAND 25.6.2016

Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar