Fredag 13: Myter og realiteter

Fredager er ikke mer å frykte enn andre dager; heller ikke fredag den trettende. Eller omvendt: Vi har på sett og vis grunn til å frykte alle dager – hele året. For, selv om antall dødsfall som følge av ulykker har gått kraftig ned de seneste tiår, rammes vi stadig av mange og til dels alvorlige ulykker. Dermed utsettes helsevesenet – og stats- og kommunebudsjettene – for store kostnader. Ingen vet hvor store. Og hva ulykkesskader innebærer av personlig smerte og tap, for den enkelte, for de nærmeste er det umulig å måle.

De fleste av oss har selvsagt skadd oss. Dét er ikke til å unngå. Svært mange av oss har også skadd oss såpass at vi har måttet få legehjelp. Men det kan i stort monn forhindres – ved forebygging. Ofte ved enkle, rimelige, midler. Vi kan selv ta tak, og rydde bort risiko hjemme og i nærmiljøet. Det er enkle tiltak som skal til; sjekke røykvarsler og slukkeutstyr, pass på snublefeller, oppbevare medisiner på en trygg måte etc.

550 000. Tallene er nærmest utrolige: Over en halv million nordmenn må hvert år få legehjelp på grunn av en skade etter en ulykke. Det er over ti prosent av oss. Ikke bare det: Rundt 300 000 må på sykehus som følge av ulykkesskader, som står for ca. hvert tiende sykehusdøgn. Hva det koster? Det er det ingen klare tall på. Vi mangler nemlig pålitelig offentlig skadestatistikk. Hva det betyr for helsekøene? Det er ikke beregnet. Men tør vi antyde at skadeforebygging vil forkorte dem – betraktelig?

Gjennom mangeårig og målrettet innsats særlig innen trafikksikkerhet er antall dødsfall og alvorlige skader kraftig redusert. Men ulykkestallene er fortsatt høye: Hvert år mister rundt 2000 mennesker livet som følge av ulykker. Rundt 36 000 får varig mén. Mange blir uføre. Det koster samfunnet mye i helsetjenester og trygdekostnader. Mange betaler selv en høy pris, gjennom tapte liv eller redusert livskvalitet.

Fortsatt er ulykker viktigste dødsårsak for personer under 45 år. Hvert femte dødsfall blant menn under 25 år skyldes en ulykke; en tredel av alle dødsfall blant barn i alderen 1–14 år.

Barn og eldre er særlig utsatt. Barn ikke minst for forgiftning og skåldningsskader. Eldre for fallulykker. Stadig flere blir eldre, over 80 år. Det er i denne gruppen flest fallulykker skjer, hvorav nærmere ti tusen hvert år pådrar seg hoftebenbrudd. For mange er dette fatalt, for enda mange flere reduseres livskvaliteten betraktelig. For samfunnet koster hvert tilfelle inntil én million kroner i helse og rehabilitering.

Forebygging. Alle hoftebrudd kan ikke unngås. Men fall kan forebygges. Med helt enkle midler kan mange fall og brudd forhindres; liv og lidelse spares. Som Os kommune i Østerdalen, og andre, har fått til. Ett tiltak: Strø sand ute om vinteren. Et annet: Sklisikre underlag innendørs, året rundt. Et tredje: Bedre belysning, ute og inne.

Forebygging kan koste mye, som i fysisk trafikksikring. Men kan også være rimelig, som å sikre hjemmet og nærmiljøet mot de mest åpenbare risikomomentene. Forebygging må skjer der ulykker skjer, der skadene oppstår. Og der har vi en myte som slett ikke er noen myte: De fleste ulykker skjer faktisk i hjemmet! Nærmere én tredel. Mange skjer også på fritiden, ofte knyttet til idrett. Altså på områder hvor vi selv må ta større ansvar for egen sikkerhet og trygghet, der det er mindre av offentlig regulering og tilsyn, som på skoler og i barnehager, og i arbeidslivet.

Skadeforebyggende forum – en ideell organisasjon som utvikler nettverk og bygger bro mellom offentlig, privat og frivillig sektor – har derfor konsentrert innsatsen nettopp innen hjem- og fritidssfæren. Hvor de fleste ulykker skjer, hvor enkle grep kan forebygge skader, liv reddes og livskvalitet berges. Men få offentlige ressurser bevilges. Selv om store samfunnskostnader kan spares.

Noe kan vi alle gjøre – for oss selv og vårt nærmiljø. Derfor inviterer vi til en nasjonal dugnad: Risikorydding. For det er hva det handler om, i hverdagen – hver dag: Rydde bort risiko!

Fredag 13. Hva har så dette – skadestatistikk og forebygging – med fredag den trettende å gjøre? Fint lite. Annet enn at dette er virkelighet, mens denne fredagen som en spesiell ulykkesdag er en myte. Forsikringsbransjen har for øvrig påvist at det faktisk er færre ulykker på fredag den 13! Kanskje fordi myten har virket, har satt en støkk i folk – så vi blir mer oppmerksomme, litt mer forsiktige?

Det er mange forklaringer på hvorfor fredag forbindes med ulykker, og 13-tallet knyttes til uhell. Mange vil tenke på langfredag, og at det var de 13 til bords under det siste måltidet. Norrønt interesserte vil vite at Loke kom ubedt til gilde i Valhall, der 12 dermed ble til 13 – og fikk Balder drept. Historiekyndige vil kunne peke på at kong Filip IV av Frankrike beordret tempelridderne fengslet på en fredag den 13.

Forebygging er klokskap, og Bibelen inneholder mange kloke ord. Også om forebygging! I 5. Mosebok (22,8)  kan vi lese; Når du bygger et nytt hus, skal du lage rekkverk på taket, slik at du ikke fører blodskyld over huset om noen faller ned fra det.”

Og at folk faller ned fra tak og stiger, ned trapper; dét er faktisk en av de vanligste årsakene til skader etter hjemmeulykker enn i dag.
           La oss ta vare på kloke ord, og forebygge der vi er – der vi kan. Samtidig som vi ikke lar politikerne slippe unna: Det må investeres i forebygging, i samarbeid og lokale tiltak, og i bedre skadestatistikk. Enkle tiltak i nærmiljø og lokalsamfunn vil gi lengre liv, bedre liv. La oss gjerne holde på fredag den 13. som en ulykkesdag. Ikke til skrekk og advarsel, men som en jevnlig påminnelse om at ulykker kan forebygges.