Det Magnus Carlsen ikke skjønner

13 år gammel ble han tidenes yngste stormester i sjakk. 19 år gammel toppet han verdensrankingen. 22 år gammel er han verdensmester.

For to år siden fikk han sin første biografi: «Smarte trekk», skrevet av Hallgeir Opedal. Dagblad-journalisten lurer selvfølgelig på hvorfor Magnus Carlsen er blitt så god:

– Jeg vet ikke. Jeg har aldri tatt ting kjapt. Men når jeg først begynner å lære, slutter jeg ikke. Og hvis man skal bli god i noe, så er kanskje det vel så viktig som at man tar ting kjapt.

– Utholdenhet altså?

– Ja, jeg har evnen til å holde fokus over tid. Men det må være noe mer som gjør meg god i sjakk, og det irriterer meg at jeg ikke klarer å sette fingeren på hva det er. Det at jeg ikke vet, gjør at jeg innimellom tviler på om jeg fortjener å være bedre enn de fleste andre. Jeg er ikke hyperintelligent, generelt sett.

Klisterhjerne. Sier altså Magnus Carlsen, som før han kom i konfirmasjonsalderen fikk høre at han var «sjakkens Mozart». Nå er vidunderbarnet voksent.

Noen ekstreme evner ligger i bunn, det er det ingen tvil om. Magnus Carlsen kunne både lese og skrive lenge før han begynte på skolen. Som femåring hadde han lært seg navnet på alle land og hovedsteder i verden. Deretter memorerte han alle de 435 kommunene i Norge, pluss deres folketall og kommunevåpen. At hjernen hans likte å lagre informasjon, var det liten tvil om.

De fleste kunne nok tenkt seg å være best i verden i noe, fortrinnsvis noe som mange andre drev med. Magnus Carlsen oppdaget sjakk som femåring, da pappa Henrik introduserte ham for spillet. Magnus ble med i internasjonale turneringer fra han var ni år gammel, og fra da av har alt handlet om sjakk i familien Carlsen. I 2004 leide foreldre ut huset, solgte en av bilene og kjørte rundt i Europa i en gammel grå Huyndai varebil slik at sønnen skulle komme seg på turneringer. Magnus ble proffspiller da han var 15.

Eksploderer. Hvor mange mennesker i verden som spiller sjakk, er det ingen som vet. Men selv om det klassiske spillet er på vikende front mot både poker og playstation, så er det mange millioner sjakkspillere, også på nett.

Sjakk virker veldig enkelt, men er uendelig komplekst. Brettet har bare 64 ruter og det går fort å lære seg reglene for hvordan de 32 brikkene flyttes. På brettet er all informasjon åpen, det er ingen mulighet for bløff eller juks.

Det finnes 20 alternative åpningstrekk. Deretter eksploderer antall mulige posisjoner brikkene kan ha på brettet. Etter andre trekk er det 72.084 mulige posisjoner, etter tre tredje trekk over ni millioner, etter fem trekk over 85 milliarder.

Antall mulige posisjoner i sjakk går opp til et siffer med 45 nuller, hevder sjakklegenden Garry Kasparov, som var trener for Magnus et års tid. Magnus brøt med russeren fordi han følte at det ble for matematisk og alvorlig. Gleden, impulsiviteten og kreativiteten ble kvalt.

– Jeg spiller ikke perfekt sjakk, jeg gjør fortsatt dumme feil, rett som det er. Likevel er jeg altså best i verden. Det tror jeg at jeg kommer til å være lenge, dersom jeg beholder motivasjonen og gløden.

Sur og sint. Magnus Carlsen beskriver seg selv om arrogant, sur og asosial. Han gidder ikke å snakke hvis han ikke må. Han spiller best når han er sint.

– Hvis jeg taper, blir jeg sur. Og når jeg er sur, vil jeg ha revansj.

Som 19-åring ble Magnus Carlsen faktisk lei av sjakk. Han tok pause i tre måneder. Da fylte han tiden med å spille fotball og tennis, samt se på tv, spille dataspill og poker. Han satte inn 200 dollar på en konto for nettpoker, og spilte seg på kort tid opp til 16.000 dollar. Men så raste det utfor, og da han hadde 3000 dollar igjen på kontoen, bestemte han seg for å stenge seg selv ute fra pokernettstedet.

Forfatter Opedal tegner et bilde av Magnus Carlsen som en avslappet og søvnig fyr, litt som en sjakkens svar på Kjetil André Aamodt. Det er vanskelig å forestille seg de ekstreme ferdighetene som skuler seg bak den tilsynelatende sløve masken.

Opedal går mange omveier for å finne svar på hva som skal til for å bli et sjakkgeni. Vi blir kjent med mange av dem som har hatt denne rollen før Magnus, samt med dem som er nordmannens rivaler nå.

Eksperiment. Vi blir blant annet introdusert for den ungarske psykologen László Polgár, som i studiene hadde fordypet seg i berømte geniers barndom. Polgár kom fram til at Mozart ikke var et genetisk geni, men et skapt geni. Det var faren Leopold som drev Mozart inn i musikken.

Polgár skrev derfor boken «Oppdra genier!», der han hevdet at hvilket som helst barn kunne oppnå ekstraordinære resultater innen hvilket som helst felt bare forholdene ble lagt til rette. Påstanden møtte motbør, og Polgár bestemte seg for å bevise det i praksis. Han etterlyste en kvinne som ville bli mor til hans kommende barn, og så startet eksperimentet.

Sammen med lærerinnen Klara fikk László døtrene Susan, Sofia og Judit. Pappa var amatørspiller i sjakk, så fra jentene var fire år gamle, lot han dem spille sjakk. De ble tatt ut av skolen og spilte sjakk i 8-10 timer om dagen.

Resultatet: Storesøster Susan ble verdens første kvinnelige stormester i sjakk og fikk den beste rankingen av en kvinne noensinne. Sofia la seg også helt i verdenstoppen. Men lillesøster Judit har overgått begge to. Hun er verdens uomstridt beste kvinnelige sjakkspiller og ranket blant de ti beste i verden uansett kjønn.

Judit Polgár får følgende spørsmål fra sjakkbiografen Hallgeir Opedal:

– Kunne du blitt god i noe annet enn sjakk?

– Hvis jeg hadde brukt like mye tid som jeg har brukt på sjakk, kunne jeg sannsynligvis blitt god i hva som helst.

(Dette er en justert versjon av en artikkel som sto på trykk i Vårt Land for to år siden)