Det gode borgerskap

Tigging er ikke et gode. Det er uverdig, og det kan ikke avhjelpe sosial nød. Men skal det forbys av den grunn?

Tiggerne skader ingen av oss. Dersom de opptrer aggressivt eller truende, har politiet allerede hjemmel til å gripe inn. Dersom de driver med kriminalitet, har vi lover nok til å stanse dem. Dersom det er kriminelle bakmenn som bruker tiggingen som skalkeskjul for annen virksomhet, så er det disse bakmennene og deres virksomhet vi burde gripe inn mot. Hvis de altså finnes.

Høyre ønsker å framstå som et liberalt og sosialt parti. Derfor er det merkelig at det nettopp skulle være Høyre som ble foregangsparti for å forby tigging.

Problemet tigging kom på dagsorden for  noen år siden da stadig flere narkomane begynte å finansiere sine behov ved å tigge. Siden det var forbudt, ble de jevnlig tatt av politiet. Mange opplevde denne jagingen av harmløse folk som uverdig, og forbudet mot tigging ble opphevet. Magasinet =Oslo kom samtidig som et godt alternativ som begrenset tiggingen sterkt.

Men så ble EU utvidet, og fattige fra Europas utkanter fikk fritt innreise hit til landet. Det er her den reelle årsaken til problemet ligger: Det finnes folk som lever i stor elendighet i dagens Europa, og Norge har åpne grenser dersom de vil komme hit.

Et forbud mot tigging vil ikke endre på det. Folk som ikke ser andre muligheter, vil komme hit. Kanskje vil færre komme dersom det blir vanskeligere å tjene en slant ved å tigge. Men vi kan ikke hindre dem i å komme. Det reelle problemet er fattigdommen og diskrimineringen av romfolk i Romania. Dersom tiggingen plager oss, er det der løsningen ligger.