Kommentar

Bortførte barn

Hvis det er slik at norske bidragsregler bidrar til at barn blir bortført fra Norge, må reglene endres.

I 2009 bidro den dramatiske bortføringen av to barn fra Marokko til Norge til stor oppmerksomhet rundt barnebortføringssaker. At tidligere OL-vinneren Khalid Skah var far til barna og holdt dem i Marokko mot morens vilje, gjorde at offentligheten ble klar over de mange tragediene der barn blir bortført. Etter en tid forsvant sakene ut av nyhetsbildet.

I dag slår Aftenposten stort opp at rekordmange barn – 61 – ble bortført fra Norge i fjor. Det er en fordobling på ett år, og økonomiske fordeler kan være motivet bak mange av bortføringene: Så lenge barnet oppholder seg hos den ene av foreldrene, skal den andre betale barnebidrag. På grunn av at Norge er et så rikt land, er norske barnebidrag til dels langt høyere enn en god arbeidsinntekt i mange andre land.

Statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet sier til Aftenposten at man nå ser på mulighetene for å stoppe barnetrygd og offentlige ytelser ved barnebortføringer. Det er å håpe at dette arbeidet går raskt. Bortføring av barn er en traumatisk opplevelse – for den forelder som sitter igjen med savnet etter barnet, og for barnet selv. Psykologene er helt klare på at det er viktig å få barn raskest mulig ut av en så traumatisk situasjon.

Mange av de involverte foreldrene synes ikke de får noe særlig hjelp av norske myndigheter. For eksempel opplever foreldre det uforståelig at i en del saker står norsk rett mot den rett som gjelder i utlandet. Da kan det være ekstra vanskelig å få barnet tilbake til Norge. Men i saker der rettsinstanser både i Norge og i det andre landet har kjent barnebortføringen ulovlig, må norske myndigheter kunne bidra mer enn hva tilfellet er nå.

Vi har lett for å tenke oss at problemene er størst når barna bortføres til land med helt andre rettstradisjoner enn våre egne. Statistikken viser at det ikke er riktig. I perioden 2004-2010 ble 18 barn bortført til Sverige, 15 til Storbritannia, tolv til USA og ti til Danmark. Disse topper listen foran land som Iran, Irak og Tyrkia. Om lag halvparten av alle bortførte barn i denne perioden er blitt returnert til Norge, men altfor mange er fortsatt fullstendig avskåret fra kontakt med begge foreldrene.

I 2009 ble norske myndigheter oppfordret av Arnstein Øyslebø – som er rådgiver for mange foreldre som har opplevd barnebortføring – til å vise «massiv vilje til å hente bortførte barn hjem». Mange synes de ikke har sett noe til dette. Derfor går oppfordringen igjen til norske myndigheter om å prioritere barnebortføringssakene høyere – og å få endret regler som kan gjøre det økonomisk gunstig å bortføre et barn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar