Et åpent samfunn

Er det fordi jeg i helgen var på Island og fikk høre mye om korrupsjonen i de lukkede sirkler at jeg blir så begeistret over at Norge nå skal bli et åpnere samfunn?

Fra og med i dag er det åpnet for at alle som ønsker det, skal få innsyn i de dokumenter de er interessert i, melder NTB – under overskriften «Nå kan alle bli gravejournalister». For en gangs skyld er Norge først ute; offentlig elektronisk postjournal (OEP) er nemlig den første av sitt slag i verden. Fornyingsminister Rigmor Aasrud sier til NTB at dette er åpenhet og demokrati i praksis, for nå kan alle bestille innsyn i sentralforvaltningens dokumenter. Etter å ha bladd og søkt seg gjennom statsforvaltningens postjournaler, kan man bestille innsyn i de dokumenter man ønsker å lese.

Da Island ble rammet av en økonomisk katastrofe som i mangt og meget minner om et vulkanutbrudd – det stopper som kjent ikke med det første og kan fortsette i lang tid med å sende ut ødeleggende aske og lava – kom det for en dag at mangt hadde skjedd i det skjulte. I vulkanens indre liv er det få gitt å ha noe særlig innsyn. Det samme viste seg å gjelde i deler av Islands økonomiske og politiske liv. Her var lyssky transaksjoner og illeluktende forbindelser og forretningsmoral som har gjort folk flest rødglødende av raseri.

Åpenhet er en forutsetning for et velfungerende demokratisk samfunn. Vi nordmenn har hatt altfor lett for å pynte oss med slike honnørord, men korrupsjonsjegeren Eva Joly – som nå er fullt opptatt med Island – sa for en tid tilbake at det er masse å ta tak i også her i landet. Åpenhet har ikke nødvendigvis gode kår i et lite samfunn som vårt, der alle kjenner alle og på en eller annen måte er i slekt.

Nå er det fritt fram for enhver av oss å lese de statlige postjournaler og studere grundigere det man mener måtte ønske å gå nærmere inn i. Dette vil helt sikkert være positivt for vårt samfunn, men negativt for alle som har noe å skjule.