Kommentar

Det er ingen skam å snu

Av Une Bratberg, journalist

Det er lov å snu. Men man bør ikke snu kappen etter vinden.

 
Hver fjerde voksne person i Norge har skiftet mening som følge av noe de har lest på en nettdebatt eller blogg. Blant de yngste i undersøkelsen, som Infact sto for under valgkampen i høst, var viljen til å lese seg fram til nye meninger enda høyere: Halvparten oppga at de hadde snudd en eller flere ganger.
Det er ingen skam å snu, tenkte kommunepolitikeren i en liten, norsk bygd. Han var sterkt i mot barnehageutbygging. Dette er noen år siden, og motstanden til den aldrende politikeren bunnet antagelig i at han mente at barna strengt tatt burde være hjemme hos mødrene sine.
Så skjedde noe uvanlig. En rekke omstendigheter førte til at han mått steppe inn som barnevakt for barnebarna noen dager i strekk. En utslitt politiker kom tilbake med stikk motsatt syn på barnehageutbygging.
Han hadde snudd. Og han var ikke redd for å fortelle hvorfor: Han hadde forstått hvor viktig og hardt arbeid det var å passe barn, og gikk derfor helhjertet inn for utbygging.
Folk flest likte snuoperasjonen. Den påkalte smil og vitser, selvsagt, men likevel. Han sa: Jeg mente én ting, men så fikk jeg en ny erfaring, derfor mener jeg nå noe helt annet.
Vi respekterer at noen skifter mening. I hvert fall når vi er enige i vedkommendes nye standpunkt. Prøvesteinen er når det går motsatt vei. Særlig gjelder dette i betente saker, hvor skillelinjene er ekstra skarpe. Det er nok å nevne homofilsaken i kirken, Israel-Palestina-holdningen til Kåre Willoch – så er vi i gang.

Mulla
Mulla, mørkemann og moralist, helsefascist, helsefrikminister, fundamentalist, taliban, Ayatolla Høybråten - og Osama bin Høybråten. Daværende helseminister Dagfinn Høybråten mottok flere utskjellinger på én dag enn de fleste norske politikere får høre gjennom et helt liv, skrev Dagens Medisin i et tilbakeblikk på det store helseslaget på 90-tallet: Røykeloven.
Mannen bak reformen ble også karakterisert som  «en puritansk, humørløs formynder.» Angsten for røykelovens innskrenking av den individuelle friheten, var høylydt. Men nå er det stille. Ingen vil finne på å kritisere dem som ropte høyest for å ha snudd, for endelig å ha kommet til fornuft.
Det er som regel den som står på sitt, som aldri i livet gir seg, som er helten. Den som er som Ibsens Brand, som ikke bøyer av:  «Vær ikke et i dag, igaar, og noget andet om et Aar, Det som du er, vær fuldt og helt, og ikke stykkevis og delt.»
– Folk burde skifte mening litt oftere, for de skifter som regel til noe bedre, fastslo en kollega, som ikke har Brand som ideal.
De som vingler mellom standpunkter, er det vanskeligere å heie på. En vinglepetter er vanskelig å forholde seg til, å snu kappen etter vinden er det samme som  å være holdningsløs. Det er ikke greit å skifte mening ved første motstands vei hvis du gjør det for å tekkes for eksempel dine potensielle velgere. Å bytte til den politikk man tror velgerne til enhver tid vil ha, er noe annet enn å jobbe seg fram til et annet standpunkt, basert på ny kunnskap og innsikt. Det kan avtvinge respekt selv hos motstandere.

Selgere
Nye opplevelser kan også bety ny selvinnsikt, for eksempel en tidlig morgen på gaten i Oslo denne uken, hvor fullmånen skinte sterkere enn gatelysene. Åtte stykker sto hutrende på Karl Johan med Vårt Lands adventsbilag i hendene. Det skulle vi gi bort. Folk gikk målbevisst oppover gågaten, de kom opp fra t-banestasjonene, fra togstasjonen, alle hadde visst dårlig tid. Få smil, forte skritt. «Hei, vil du ha en avis?» Eller «Hei, vi gir bort Vårt Lands adventsbilag.»
Svarene varierte. Noen smilte og tok  i mot. Andre sa nei takk. Men urovekkende mange stirret rett frem, sa ikke et ord, bare hastet videre. De trodde enten av vi skulle selge noe, eller at vi kom fra en obskur religiøs sekt med onde hensikter.
– Akkurat sånn er jeg også, tenkte jeg, mens jeg sendte stygge blikk og mumlende kommentarer til dem som ikke engang svarte nei.
Og tenkte at det skulle jeg ikke gjøre mer. Neste gang jeg blir stoppet av en ung Omega 3-mann, mobiltelefonsalgsmann eller avisselger, skal jeg være høflig, smile og si nei takk. Eller kanskje ja, til og med.

Les mer om mer disse temaene:

politikk
Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar