Eldreopprører post mortem

Ville eldresaken i Norge vært en bred folkebevegelse om Haakon Lie hadde havnet på sykehjem for ti år siden?

Arbeiderpartiets gamle og alltid glødende engasjerte kjempe Haakon Lie døde 25. mai i år, 103 år gammel. Mandag fylte han igjen VGs førsteside, for like til det -siste var han et politisk menneske med innsikt og kampvilje langt utover det vanlige. Denne gang gjaldt oppslaget Haakon Lies siste opprør: Like før han døde skrev han et flammende -notat om sviket mot de eldre.

I vinter bodde Haakon Lie to måneder på Midtåsenhjemmet. Erfaringene derfra resulterte i et notat han ga til Oslo Aps leder og helsepolitiske talsmann på Stor-tinget, Jan Bøhler. Lie beskrev uverdige situasjoner: «Ofte opplever personalet at mange må -vente lenge på å få hjelp. Særlig om -natta. Brukere kan ligge og vente i urin og avføring uten at noen kan komme med en gang.»
Videre skriver han om pleierne som måtte bruke tiden på å vaske klær, lage mat, vaske og tømme søppel i stedet for å være til stede for brukerne, og om utenlandske sykepleiere som ikke kan norsk og som derfor kommuniserer dårlig med de eldre og syke.

Statsministerens løfter. Haakon Lies notat vakte oppsikt, som vanlig: Før han døde fikk hans partifeller mange råd og sterke meninger fra mannen som hadde passert 100. De ble hørt og førte ikke sjelden til politisk handling. Også nå   post mortem   nådde budskapet til topps. «Nå lover Stoltenberg å følge opp det som var Haakon Lies siste politiske marsjordre», skriver VG. Sykehjem skal bli bedre og forslaget om å lovfeste en minstestandard i eldreomsorgen, skal lovfestes neste år. Milliarder av friske kroner skal pumpes inn.

Godt – men var Jens Stoltenberg og Jan Bøhler inntil Haakon Lie løftet pekefingeren, dårlig orientert om situasjonen i norsk eldreomsorg? Kom dette overraskende på dem? Mye er bra i norsk eldreomsorg og generell svartmaling blir reinspikka popu-lisme. Men Lies konkrete innspill er dekkende for det inntrykk mange nordmenn har av eldreomsorgen. Derfor håper det store flertall de vil unngå å havne på syke- eller aldershjem.

Kan vi så stole på statsministeren denne gang? Det er -noen år siden hans brageløfte om at «det skal skinne av eldreom-sorgen». Det er godt at landets ledende politikere har visjoner, og rett nok kan det skinne også av grå metallic, men at det er et godt stykke igjen, innrømmer nå Stoltenberg og Bøhler og andre toppolitikere. Selv etter sin død har Haakon Lie alene større poli-tisk innflytelse enn for eksempel Senior-saken til sammen.

Seniorsaken. Vårt Land skrev lørdag 1. august om den norske Seniorsaken, som bare har 18.600 medlemmer. Den danske Ældre Sagen har 542.000 medlemmer og er en slagkraftig organisasjon som har stor påvirkning på den danske valgkampen og generelt i det danske samfunn. Det var Rolv Wesenlund som i 2001 stilte seg i spissen for et eldreopprør der formålet var å «bidra til å gjøre eldre synlige i næringsliv, politikk og kulturliv». Seniorsaken «vil være med på å definere standarden på de tjenester som det offentlige bør og skal yte en ald-rende befolkning   og overvåke at løftene holdes.»

Wesenlund hadde langt større gjennomslag som komiker enn som organisasjonsbygger. Hva hadde skjedd om Haakon Lie hadde engasjert seg i Senior-saken i 2001 og hamret løs på sine politiker-venner, til beste for de eldre? Jeg er ikke i tvil om at Seniorsaken da ville hatt større gjennomslag både i befolkn-ingen og som pressorganisasjon. Ap-kjempen ville kanskje ha ment at han skulle engasjere seg for de eldre gjennom partiet, ikke Senior-saken. Men en interesse-organisasjon for eldre som sto fritt overfor partipolitikken, -ville ha samlet bredere.

Nå diskrimineres eldre i helse-vesenet, som Vårt Land skrev 21. juli. Det er bare ett eksempel på at her er mye å gripe fatt i for dem som vil arbeide for å gjøre Norge til et bedre land å leve og bli gammel i.

Man trenger ikke være 103 år for å engasjere seg.