Hva skal vi diskutere i teologistudiet?

Kåre Berge, professor, NLA Høgskolen

Magnar Kartveit, professor em., VID vitenskapelige høgskole

Karl William Weyde, professor em., MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn

Tidligere prestestudent Fredrik Stormark har i Vårt Land 20. januar koblet økende prestemangel til det han presenterer som uklarhet og tvil i prestestudiet, og «lærepluralisme i saker som dypest sett berører sentrale trossannheter». Han fremsetter en rekke påstander, dessverre uten å dokumentere eller spesifisere de fleste av dem. Blant disse finner vi at flere representanter for «postmoderne teologi» avviser at Jesu død har frelsende betydning. Kunne han gi oss noen eksempler?

Spørsmål til Stormark

Stormark refererer en lærer som skal ha sagt at det gammeltestamentlige bibelfaget ikke tar hensyn til «hypotesen Gud». Hvem har sagt dette? Når ble det sagt? Prestestudent Aksel Johan Lund antyder i Vårt Land 21. januar at «dette er utelate av omsyn til lærarar og studiestad.» Lund forutsetter at sitatet er korrekt og at det er pinlig for den som har sagt det. Vi kan forsikre både Lund og Stormark at vi står ved det vi har sagt, det vi virkelig har sagt. Så hvem har sagt det og i hvilken kontekst?

Stormark etterlyser «den store fortellingen» i teologistudiet. Hvordan vurderer han det faktum at flere av våre førsteårsstudier i teologi har hatt Hvalvik/Stordalens bok Den store fortellingen på sitt pensum inntil relativt nylig? Hvordan vil han beskrive forholdet mellom denne boken og det han kaller «den klassiske forståelsen av Bibelens store fortelling»?

Videre sier han at studentene utdannes i en teologi som ikke kommer til rette med Bibelen som åpenbaring. Kunne han da beskrive hvordan han vil forstå Bibelen som åpenbaring? Han kritiserer teologene for å behandle «de sentrale problemstillinger for kristen tro og teologi på mer historisk-kritiske og religionsvitenskapelige premisser enn teologiske», men gir oss ikke sin alternative forståelse av hva dette teologiske består i. Hva skal vi da diskutere?

LES OGSÅ: Prestekrisen i Norge: Nesten halvparten av landets teologer er ikke prester

Kristus i GT

Han påstår at Bibelens store fortelling tas bort, slik at man ikke lærer om Kristus i GT. Men dette er ikke så enkelt som Stormark synes å forutsette.

For det første kunne det være av interesse å høre hvordan han tenker seg forholdet mellom tekst og historie. At Kristus oppfyller det man venter på i den gamle pakt (GT), bekjenner kirken hver søndag. Teologien søker også å forklare hva det betyr at den treenige Gud er både skaper og frelser. Men hvordan vil Stormark beskrive forholdet mellom den treenige Guds faktiske eksistens og virke i skapelsen og historien, og erkjennelsen av den samme Gud? Har erkjennelsen av Gud en historisk referanseramme? Bibelfaget undersøker hvordan f.eks. Luk. 24:44ff, som han henviser til, er å forstå den gang det ble skrevet. Hvordan er dette, i Stormarks oppfatning, «selve nøkkelen til å forstå GT rett»?

Postmoderne teologi

Stormark etterlyser GT som profetisk bok i studiet. Det ser ut til at han angriper noe han mener er nytt, som han kaller «postmoderne teologi». Det er ikke sikkert at det er så nytt. For nitti år siden skrev Olaf Moe, tidligere professor i NT ved Menighetsfakultetet: «NT hevder at den gamle pakt er 'ufuldkommen', at den gammeltestamentlige åpenbaring var 'kun forberedende' og at dens 'religionstrin' for så vidt er et tilbakelagt stadium» (Bibelens Kristus og Kristi Bibel, 1929, s. 53ff).

Hvis Stormark er uenig i denne religionshistoriske forståelsen av forholdet GT–NT, hvordan er så hans forståelse? Og igjen: hva mener Stormark er «den klassiske forståelsen av Bibelens store fortelling»?

LES MER:

• Mener presteutdanningen må bli mer tilpasset virkeligheten i Den norske kirke

• Samler inn penger for å rekruttere unge med «et klassisk kristent syn» til kirkelig tjeneste