Har Ramaphosa valgt en umulig vei?

Dr BA Rolf Olsen

Leder av Impande Foundation

Cyril Ramaphosa ble i februar 2018 president etter Jacob Zuma. Folkets forventninger var: Rydd opp i korrupsjonen, få de 700 statseide bedriftene på rett kjøl, reduser arbeidsløsheten og gi de 23 prosent ekstremfattige i landet framgang.

Ramaphosa hadde bred erfaring fra fagforeningsarbeid, forretningsliv og politikk. Han sto fram som en visjonær og samlende skikkelse. Hans gode inntredelsestale styrket forventningene.

Omfattede korrupsjon

Ramaphosa var fra første dag tydelig på at de som ville bruke ANC som en plattform til å berike seg selv burde forlate partiet. Han minnet om at korrupsjon var å stjele fra de fattige. Hva som i praksis er skjedd for å rydde opp i denne omfattende ukulturen er begrenset.

Covid-19 krisen viser hvordan korrupsjonen fortsatt florerer. Parlamentets spørretime sist uke handlet hovedsakelig om korrupsjonsspørsmål til Ramaphosa. 6. august forelå en rapport med detaljer om hvordan anbudsrunder og kontrakter av cirka 40 milliarder kroner, som er brukt til anskaffelser og varer og tjenester under denne krisen, ble håndtert. Ramaphosa ville ikke i spørretimen avdekke innholdet i rapporten.

Kabinettmedlemmer anklages for å ha utnyttet sine posisjoner. Korrupsjonsmønsteret er enkelt å se. Offentlige anbudsprosesser gjøres formelt sett etter boka. Men i praksis er det vennskap og kjennskap som spiller inn i beslutningene. Kontraktene er som oftest så fete at partene på begge sider av bordet kan berike seg. Fagforeningsføderasjonen COSATU påstår at mellommenn har fått 300 prosent og 800 prosent mer enn de skulle ved offentlig innkjøp av Covid-19 utstyr. Ramaphosa setter ikke til side eller avskjediger de som er under anklage. Han ber dem tre til side og sier: Vi i African National Comgress (ANC) bør vaske våre hender i skam!

LES OGSÅ: «Halve Sør-Afrika går arbeidsledig. Finansministeren vil ikke bruke statlige midler»

Dysfunksjonelle bedrifter

Det er ca 700 statseide bedrifter i Sør-Afrika. Mange er dårlig drevet og går med store underskudd. Energiselskapet Escom har en gjeld beregnet til 282 milliarder NOK. Staten har garantert for 188 milliarder.

To større kullkraftverk, Pumsile og Medupi, skulle ha vært i full drift fra 2014. De er ennå ikke i full drift. Escom sier at de ikke kan dekke landets energibehov før 2024. Industrien lider når strømmen kuttes ut i kortere og lengre perioder for å unngå kollaps i energisystemet. D. Gcubule i Centre Economic Develoment sier at nasjonalproduktet per innbygger dette året vil synke for sjette år på rad.

Escom ble i 2018 undersøkt av Zonda-kommisjonen. Kommisjonen utreder korrupsjonen under president Zumas regjeringstid. Den avdekket ved Escom gjennomgripende korrupsjon og vanstyre.

Finansiell utvikling

Ramahosa startet sin periode med å sikre tilgang på store finansielle ressursene fra Kina og Midtøsten. Finansminister Boweni mener imidlertid at landet ikke tåler større statsgjeld. Han foreslår en gjennomgripende strukturell forandring.

ANC er dypt splittet i dette spørsmålet. Ramahosa velger kompromissenes vei, en balansegang for å redde landets økonomi og samtidig holde ANC samlet. Men de indre konflikter i ANC er giftige. Under siste ukes håndtering av korrupsjonsanklagene mot ANC gikk generalsekretær Magashule, rett i strupen på Ramaphosa. Han satte fokus på hans finansiering av valgkampen i 2017. Per 1. september står ledergruppen sammen om at korrupsjonsanklagene må tre til side. Konfliktene i ANC er imidlertid mer kompliserte enn kampen mellom anti-korrupsjonsfløyen og de tiltalte.

Arbeidsledighet og Covid-19

Arbeidsledighet har fluktuert rundt 29 prosent. Da Ramaphosa i mars innførte totalt Covid-19 portforbud, mistet ytterligere fem millioner jobben. Mange gikk inn i gruppen «ekstrem fattige» uten sosial støtte. Kvinner, kroppsarbeidere og uformelt ansatte ble hardest rammet.

Staten satte inn sosiale støtteordninger, men en tredel av søkerne fikk avslag. Myndighetene har seinere erkjent at 60 prosent av de avviste søknader skulle ha blitt innvilget. De som mistet sitt arbeid ble sendt hjem til sine lokale familier. Inntektene, som de vanligvis overførte til familien, stoppet opp. Slik ble 3 til 5,5 millioner berørt og ført inn i ekstrem fattigdom.

LES OGSÅ: Tomm Kristiansen: «Sør-Afrikas nye president ble inspirert av norsk misjonær»

Håpløshet og sosial uro

Sør-Afrikas befolkning har gradvis mistet tillit til politiske myndigheters evne til å føre landet inn i et positivt spor. I desperasjon tyr mange til gateopprør. Aksjonene er ofte lokale og dårlig organisert. Om Ramaphosa sies det: «Han har den rette retorikken, men har ikke engang mot til å rydde opp i sitt eget kabinett. Hvordan kan han lede landet inn i en positiv utvikling?».

Det finnes trolig ingen enkel vei ut av det politiske og økonomiske uføret som Sør-Afrika er i. Problemene i landet er komplekse, og de politiske scenarioene er mange. Et scenario er at nye politiske partier vil vokse fram og at ANC vil sprekke. Ramaphosa har i så fall valgt en umulig linje ved å kjempe for å holde ANC samlet og at denne plattformen vil kunne føre landet i positiv retning.

LES MER:

• Forsker spår en mørk fremtid for Mali etter kuppet: Et sort hull

• Pandemien kan skyve 50 millioner afrikanere ut i ekstrem fattigdom

• Nordmann i Sør-Afrika: «Hva skjer når man fratar millioner av mennesker som lever fra «hånd til munn» muligheten til å gå ut av husene sine?»