Blåøyd Jesus

Jesus var jøde. Han hadde ikke gult hår. Han hadde svart hår og brune øyne». Min ­storebror harselerte kraftig med min naive og barnlige ­julekrybbe­tegning; jeg kan ha vært åtte år.

Blond Jesus

Jeg gjorde et forsøk på å svare min bror. Til tross for få julekrybber i Norge på 70-tallet, hadde jeg nettopp sett en som gjorde inntrykk: Lille Jesus liggende svøpt i en krybbe, hans mor Maria så ømt ned på det lille barnet. Både Maria, ­Jesus og Josef så ut som om de kom fra Hedmark: blonde og blåøyde. Kun én av de hellige tre konger hadde mørk hud. Jeg mente dermed å ha bevis for at Jesus nettopp hadde blå øyne og gult hår. Alt dette sa jeg til min bror. Han lo rått.

Jeg husker historien godt, fordi det var da det gikk opp for meg at vi hadde fortegnet Jesus i vårt eget nordiske bilde. Ikke bare som baby, men som voksen mann. Den gangen synes jeg det var en slags løgn. Jeg følte meg lurt.

Dypt menneskelig

Først som voksen har jeg begynt å tenke på dette fenomenet som noe dypt menneskelig: Vi søker etter å gjøre troen nær og forståelig, og vi vil trekke den inn i vår egen hverdag og tradisjon.

Derfor er heller ikke vi nordmenn de eneste som har «feiltegnet» Jesus. Det gjøres over hele verden. I afrikanske julekrybber har Jesusbarnet mørk hud og kruset­ hår, og i Asia har han et asiatisk utseende. Også krybbehuset gjenspeiler ofte lokale byggetradisjoner, og dyrene kan vise hvor krybben kommer fra. Det finnes julekrybber med løver og elefanter, eller isbjørner og selunger.

Flest i Norge

Aslaug Sikveland og Asbjørn Haugen har trolig Norges største samling av krybber. Før de ble pensjonister, hadde de stilt ut julekrybbene sine hjemme på Rendalen gamle prestegård. Før jul kan du lese om deres fantastiske samling i Vårt Land.

Da jeg så Haugen og Sikvelands samling, hadde jeg allerede en del krybber. Men deres utstilling viste meg den fantastiske variasjonen og rikdommen i verdens julekrybbe­tradisjoner. Derfor ­begynte også jeg å samle mer ­aktivt. Jeg har kjøpt julekrybber på mange reiser, i tillegg til at jeg har fått krybber fra andre reisende. Jeg har oppdaget at hver eneste lokale julekrybbe er en liten skatt.

Knudret leirfigur

Den enkleste og fattigsligste jeg har er fra Eritrea. I en liten pappboks, under et flettet gresstak, ligger en liten, grå og knudret leirfigur. Slik er Jesus laget på landsbygda på Afrikas horn.

I den polske byen Kraków er det en særegen tradisjon. Der er krybbe­husene kirkekopier som heter szopka og blir laget i flotte farger med gullpapir på kirkespirene.

Barcelona har en spesiell krybbetradisjon. I utkanten av krybben sitter en «caganer», best oversatt som «driter». Der sitter han og bæsjer til ære for Jesu fødsel.

De første årene etter at jeg begynte å samle, likte jeg de vakre og stilrene julekrybbene best. De som ga meg følelse av berøring med det hellige. Men som årene har gått, har jeg fått flere folkelige julekrybber. Når Jesu fødsel blir fremstilt i vårt eget bilde, må det nødvendigvis også bli slik: glorete og rare.

Følg oss på Facebook og Twitter

Cola-boks

Så rotfestet er krybbene i den folkelige tradisjonen at de ikke er skånet for humoren. Et eksempel er en Cola-boks-versjon av en julekrybbe som har versert i sosiale medier denne adventen. Krybbehuset er en pappkasse. Den hellige familie er tre spanske Cola-bokser med navnene José, Jesus og Maria inne i boksen. På toppen av pappkassen står boksen med navnet Angel. Og på enkelte versjoner står en pakke Camel sigaretter ved siden av, med heldekkende bilde av en kamel.

Siden vi lever i en religiøs tradisjon der Luther står sterkt, kom julekrybbetradisjonen sent til oss i Norge. Motstanden mot julekrybber­ går helt tilbake til bruddet med den katolske kirke på slutten av 1600-tallet. Frykten for avgudsdyrkelse gjorde at protestantene var kritiske til tredimensjonale gjengivelser av bibelske personer.

Fra midten av 1900-tallet begynte det å bli mer vanlig med krybber i norske hjem. Men så sent som i 1991 bestemte Hans Petter Foss i Bok og Media, at han ville ta et krafttak for å få julekrybbetradisjonen til Norge. Bokhandelen med det tidligere navnet Lutherstiftelsen ble derfor en viktig premissleverandør for at den katolske tradisjonen ble spredt i Norge.

Gul, brun og hvit

Selv er jeg kommet helt over det barnlige sjokket over at Jesus ble fremstilt med feil hudfarge. Jeg har sett Jesus fremstilt både som gul, brun og hvit.

Som årene har gått, har jeg sluttet å oppfatte vår norske tolkning som løgn, men heller se den som et tilskudd til en rik og mangslungen tolkning av det hellige.

Jo flere tolkninger og variasjoner vi opplever, jo nærmere rører vi ved sannheten. Slik blir rikdommen i julekrybbetradisjonen en av gavene i vårt moderne og flerkulturelle samfunn.