Bistandsbudsjett står foran rystelser. I skvisen står SV

Denne artikkelen er en analyse av et sakskompleks. Den gir uttrykk for skribentens analyser av situasjonen.

Med signert avtale om å være regjeringens budsjettpartner får SV nøkkelrollen i et nært forestående oppgjør om bistandskroner:

I det reviderte statsbudsjettet torsdag avslører Støre-regjeringen tallene: Hvor store summer som kan bli foreslått flyttet fra bistandsbudsjettet til å dekke regningen for mottak av ukrainske flyktninger her hjemme. Opposisjonen frykter det handler om store milliardbeløp.

SV har servert varsko på varsko om at satsinger for fattige kuttes, senest i debatten om Ukraina-pakken forrige uke.

Som ved asylkrisen for fem år siden kan Norge selv bli største mottaker av norsk bistand.

Mer er på gang: Solidaritetspott - klima

Men bistandsbudsjettet kan bli utsatt for mer press. I Ap/Sp-regjeringens regjeringsplattform og budsjettdokumenter fra i fjor høst finnes langtidsvarsler:

• Norsk finansiering av klimatiltak skal frem til 2026 dobles fra syv til 14 milliarder kroner. «Over tid vil dette bestå av bevilgninger over bistandsbudsjettet», het det i høstens tilleggsbudsjett.
• I stortingsperioden skal også en såkalt «solidaritetspott» inn i bistandsbudsjettet. Den ble tildelt 2,5 milliarder i høst og skal fremover bli dobbelt så stor.

For Bistands-Norge er ikke solidaritetspotten den største trusselen. Den kan romme innsats og hjelp flere organisasjoner tradisjonelt driver. Men motivasjonen bak potten er blant annet å hindre bølger av mennesker på flukt. Også til Norge.

Hva skal inn - må noe ut?

Opposisjonspartier og bistandsaktører har også merket seg beskrivelser regjeringen gir av bistandspolitikken i Hurdalserklæringen. Formålet er blitt bredere:

Bistandsmidlene på symbolske én prosent av BNI (bruttonasjonalinntekten) skal gå til «internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft».

Det åpner for at flere oppgaver kan bli puttet inn i bistandsbudsjettet, frykter aktører. Spørsmålet er hva som skal ut – og ikke minst: Hvem skal hjelpe Ap og Sp med flertall for dette?

Alle var for - nå kommer regningen

Den store Ukraina-pakken – med 10,7 milliarder til flyktninginnsats – er det SV som fremover må forhandle med regjeringen om. Forrige uke ble den vedtatt av «alle» i Stortinget – uten inndekning.

Da regjeringen fremmet pakken, het det at «en betydelig andel av utgiftene til flyktningtiltak i Norge som fremmes i denne proposisjonen, kan klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA)».

Og torsdag viser altså regjeringen kortene.

SV kan havne i samme skvis som KrF og Venstre gjorde i 2015 og 2016.

Stor-flytting av kroner - eller oljehjelp?

I det reviderte budsjettforslaget vil regjeringen angi hvor mye av bistandsbudsjettet som eventuelt skal flyttes - og hvilke utviklingstiltak som i så fall mister innsats. Bruk av oljekroner er varslet og kan moderere bildet.

Få dager før Ukraina-pakken kom, advarte 41 organisasjoner advarte tidlig mot å hente fra bistandsbudsjettet. I Stortinget samlet SV, MDG, Rødt og KrF seg bak forslag om å betale hjemlig flyktninghjelp «på andre måter enn ved reduksjon i øvrig bistand til verdens fattige».

[ Inger Lise Hansen gjorde comeback i KrF-sal etter stormfullt brudd ]

KrF opplevde skvisen

Det er her SV møter presset - siden partiet alene har jobben med å forhandle budsjettløsninger med regjeringen. SV kan havne i samme skvis som KrF og Venstre gjorde i 2015 og 2016.

For også Erna Solbergs Høyre/Frp-regjering snudde bistandskroner fra innsats ute til hjemme da ankomster etter krigen i Syria traff Norge og andre europeiske land. Kampen mot store kutt i eksisterende, «klassisk» bistand ble et av stridsfeltene i dramatiske budsjettforhandlinger mellom KrF og Venstre – og Solbergs mindretallsregjering.

Bistandsstrid ga drama. Den gang

På utsiden presset bistandsaktører på for at KrF ikke måtte gi seg. Internt i partiet tæret oppgjøret på forholdet til Solbergs regjering.

KrF og Venstre fikk rettet opp deler av bistandskuttene. Men i 2016 var budsjettbråket nær ved å sende hele det borgerlige samarbeidet inn i krise. Og Norge ble begge årene selv den største mottakeren av norsk bistand.

Et rollebytte. Nå er det SVs tur

På en måte er det rollebytte - seks år senere: Nå er det SV som kan møte press fra bistandsorganisasjoner om å stoppe mulige bistandskutt.

Forventninger er skapt: Sentrale SV-politikere har advart så hyppig og så sterkt mot å ramme de fattigste i verden at dette skaper fallhøyde.

Men det har også fungert som en sterk advarsel til regjeringen. Det er også et signal om at SV kan ha en stridbar nøkkelrolle når regjeringen setter ny kurs også på andre bistandsfelt.

[ Robbes for mat, land og jordbruksmaskiner ]