Halvparten av ansatte med LHBT-identitet i Den norske kirke har ikke fortalt arbeidsgiveren sin om legningen sin, og én av fire synes det er unaturlig å ta med partneren sin i jobbsammenheng.
Slike tall vitner ikke akkurat om en åpen og raus folkekirke. Funnene i rapporten peker i stedet på tydelige utfordringer for Den norske kirke som en inkluderende, åpen og trygg arbeidsplass for alle som ønsker å jobbe for å nå ut med kirkas budskap.
For snart 20 år siden ble Nils Jøran Riedl ordinert til prest i Den norske kirke som den første gifte, homofile mann. Han hadde studert ved MF vitenskapelig høyskole, den gang Menighetsfakultet. De ønsket den gang ikke å delta under ordinasjonen hans, fordi de mente at Oslo-biskop Gunnar Stålsett ved å ordinere Riedl, splittet kirken.
[ LES OM RAPPORTEN: Hver femte opplever diskriminering ]
Klare brudd på arbeidsmiljølovgivningen
I dag mottok kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum rapporten «Å være en sak – LHBT+: holdninger og arbeidsmiljø i kirken». En rapport som blant annet kartlegger arbeidsforholdene for ansatte i Den norske kirke med LHBT-identitet.
Det generelle bildet som tegnes er i hovedsak positivt for hvordan de med LHBT-identitet opplever hverdagen i Den norske kirke. Alle som er blitt intervjuet, oppgir at det er blitt lettere å være LHBT-person i kirka.
Ved første øyekast virker helhetsbildet i stor grad positivt, men ser man nærmere på rapporten, inneholder den noen høyst urovekkende tall.
Én av fem av de ansatte med LHBT-identitet i Den norske kirke har opplevd diskriminering. Det er alvorlig for en arbeidsplass som selv sier den skal være et trygt sted å jobbe, uavhengig av legning, kjønn og kjønnsidentitet.
Forskerne har fått presentert historier som vitner om klare brudd på arbeidsmiljølovgivningen, og de påpeker en «massiv taushet» knyttet til transpersoner som er ansatt i kirka.
Spørsmål om samlivsform
Det er modig, riktig og viktig at Kirkerådet har tatt initiativ til å utføre undersøkelsene som har ført til denne omfattende rapporten. Bekymringene for hvordan mennesker med LHBT-identitet har det på jobb i Den norske kirke har vært der lenge.
Denne rapporten viser at disse bekymringene er reelle. Den bekrefter mistankene mange allerede har satt ord på.
Rapporten viser at flere av de ansatte med LHBT-identitet i Den norske kirke har opplevd å bli spurt om samlivsform i forbindelse med ansettelsesprosessen. En velkjent praksis, som på tidspunktet spørreundersøkelsen ble gjennomført, kun var tillatt i Møre, Stavanger og Agder og Telemark bispedømme.
I september kom imidlertid det historiske vedtaket om at Agder og Telemark bispedømmeråd ikke lenger skal be om opplysninger om samlivsform ved nyansettelser. I Møre ble det derimot vedtatt at man skulle fortsette med praksisen.
Lovstridig diskriminering etter ansettelse
Den norske kirke står i sin fulle rett til å innhente opplysninger om samlivsform. Kirka har også, som Fafo-forsker Olav Elgvin påpeker, lov til å forskjellsbehandle ved ansettelser.
Konsekvensene av en slik praksis har det derimot ikke vært like mye oppmerksomhet rundt, og heller ikke diskrimineringen som kan oppstå etter noen er blitt ansatt.
Da har Den norske kirke nemlig ikke lov til å diskriminere på bakgrunn av for eksempel legning. Denne rapporten viser at det likevel skjer. Noen har opplevd ikke å få jobb eller forfremmelse, flere sier de er redde for at samlivsform skal bli brukt mot dem.
Disse funnene peker på tydelige utfordringer for Den norske kirke som en inkluderende, åpen og trygg arbeidsplass for alle som ønsker å jobbe for å nå ut med kirkas budskap.
To syn oppleves belastende for flere
Noe av det som bør bekymre Den norske kirke mest, er det rapporten sier om kompromisset med to ulike syn på ekteskapet. I rapporten kommer det nemlig frem at «det er en fare for at enkelte ansatte i kirken med LHBT-identitet opplever en avmaktssituasjon som gjør denne typen kompromisser belastende».
De som har en LHBT-identitet sier også at de har et ambivalent forhold til de konservative som er opptatt av å fremheve at de «anerkjenner dem som mennesker, selv om de ikke ville støttet homofilt samliv teologisk».
Det gjør situasjonen enda vanskeligere. Mange har nok tenkt at det holder å akseptere hverandre som mennesker, at uenighetene er til å leve med, så lenge man respekterer hverandre. Så viser det seg altså at dette ikke er mer enn en mager trøst for mange.
[ LES OGSÅ: Raaum ikke overrasket over diskrimineringsrapport: – Det gjør vondt å lese rapporten ]
Religionsfrihet rettferdiggjør ikke diskriminering
Religionsfriheten i dette landet sørger for at man kan tro på det man vil. De som mener homofili er synd, står i sin fulle rett til å tro og mene det. Kirkemøtet i Den norske kirke har vært klinkende klar på at det skal være plass til begge syn, og det er en god ting.
Men religionsfrihet legitimerer ikke den type diskriminering det her er snakk om. Det finnes begrensninger for religionsfriheten. Begrensninger som finnes nettopp for å beskytte andres rettigheter og friheter. Slik som retten til ikke å bli diskriminert på bakgrunn av for eksempel legning.
For at man skal kunne leve side om side med to så grunnleggende ulike syn i Den norske kirke, kan ikke en av gruppene fortsette å oppleve at de blir diskriminert på den måten som kommer frem her. Det gjelder også for dem som opplever å bli diskriminert på grunn av sitt konservative syn. Det er en pris det ikke er verdt å betale for noen.
Langt, men ikke langt nok
Derfor er det så viktig at Den norske kirke nå tar oppfordringene og utfordringene til forskerne på alvor. Beredskap mot diskriminering må styrkes, varslingssystemer må gjennomgås, veiledere bør lages. Men kanskje viktigst av alt: oppmerksomheten må rettes mot de negative holdningene til LHBT-identitet som finnes der ute i Den norske kirke.
Det er riktig av kirka å si at de er kommet langt, særlig sammenlignet med andre kirker og trossamfunn. Men med denne rapporten har de et tydelig bevis på at de ikke er kommet langt nok.
LES MER FRA VÅRT LAND:
• Veien ut i lavkirkeligheten: Én ble møtt med full forståelse og én med samtaleterapi da de kom ut av skapet
• Mikael Bruun startet kvinneprest-debatten: «Som ung prest må jeg innrømme at jeg blir litt nervøs. Når vil jeg miste jobben?»
• Se «Min tro» fra Olavsfest: Preses Olav Fykse Tveit i samtale om troen sin
---
Fakta:
---
