Russerne vet hva krig er

MOSKVA: «Pobeda» står det på digre plakater og bannere overalt i Russland. Det er ikke reklame for et bilmerke. «Pobeda» betyr seier. Det er seieren over nazistene i 1945 som nå om et par uker skal feires.

Det bygges og males og pusses rundt Kreml i Moskva, der Putin skal stå i spissen for en stor seiersseremoni. Men representanter fra de landene som russiske soldater ofret livet for å befri fra nazistene, kommer til å glimre med sitt fravær. Blant dem er vår egen Erna Solberg. De uteblir i protest mot at Putin egenmektig har tatt Krim og skapt kaos i det østlige Ukraina. Det er grunn til å protestere mot det.

LES ANALYSE AV ERNA SOLBERGS SIKKERHETSTALE: «Tilbake til 80-tallet»

Offer

Men Putin er ikke det russiske folk. Ingen ofret så mye i kampen mot Hitler som russerne – og trolig ville ikke Hitler blitt overvunnet uten dem.

Foran Kremls murer kneiser en overdrevet stor statue av marskalk Shukov til hest. Han hylles som seierherren over Hitler. Men russere kaller ham for «Slakteren». Seieren i krigen var bygd på en hensynsløs vilje til å ofre menneskeliv. Det offisielle tallet er nå kommet opp i 27 millioner drepte – og da er ikke de som døde i Stalins fangeleire regnet med.

Russerne vet at krig koster. De vet hva krig er. Derfor er de ikke noe krigersk folk.

Men de er redde for krig. Og de er redde for det som kommer fra vest. To ganger har Russland vært invadert fra vest. Først av Napoleon, så av Hitler.

Jeg står på Spurvehøyden og ser ut over byen med sine vel ti millioner innbyggere. Det er vanskelig å få øye på Kreml mellom alle de høye husene. Her var det Napoleon skal ha stått og sett byen brenne. Det var russerne som satte fyr på byen. Den brente jords taktikk tok knekken på Napoleons hundretusener, som den tok knekken på Hitlers krigsmaskin. Men taktikken var også dødelig brutal for russerne selv.

LES OGSÅ: – Et Europa uten jøder er ikke Europa

Frykten

Disse minnene kan Putin spille på. Frykten for trusselen fra vest kan fortsatt vekkes til live. Det kan spilles på frykten for fascismen. Det kan pekes på at i alle de landene som Russland måtte gi slipp på, dukker fascismen opp. I Ungarn, i Latvia, i Ukraina kan nynazistgruppene brukes som skremsel.

Jeg skrur på kveldsnyhetene på russisk fjernsyn. De åpner med et fem minutters innslag om bombing av russere i Øst-Ukraina. Nærbilder av istykkerskutte bein og blodige ansikter, av helsepersonell i frenetisk arbeid for å berge liv. Klart man blir redd av slikt.

Klart at mange da tenker at det er godt man har en sterk mann som Putin til å passe på.

Men ikke alle tenker slik. Jeg treffer folk som sier de for lengst har sluttet å se på fjernsyn fordi det bare er propaganda. I den yngre generasjon har mange gjennomskuet Putins maktspill. Han har fortsatt tre år igjen av denne presidentperioden – og trolig vil han satse på seks nye år. Skal han holde det gående helt til 2024, må misnøyen holdes i sjakk av frykt for kaos og krig om den sterke mann forsvinner.

LES KOMMENTAR: «Tenkerne Putin leser som Fanden»

Følg oss på Facebook og Twitter!

Farligere

Men det er blitt farligere å være i opposisjon. Blomstene ved muren der Boris Nemtsov ble skutt, er borte. Men mange har merket seg advarselen. De store protestdemonstrasjonene mot Putin fra 2011 og framover har stilnet. Meningsmålinger sier at 88 prosent støtter Putin. Kanskje hadde han rett i at 100.000 demonstranter ikke er mye i en by med ti millioner innbyggere. Eller kanskje er det skremselstaktikken som virker.

– Jeg har sluttet å gå med det hvite båndet. Jeg har begynt å tenke at det kanskje ikke er så bra for meg, sier en dame jeg snakker med.

Det hvite båndet var et symbol for motstanden mot Putin og kravet om virkelig demokratiske valg. Når hun nå har lagt det vekk, er det delvis på grunn av reaksjonene fra folk som støtter Putin. Men også fordi hun har fått en følelse av at det kan være farlig.

LES OGSÅ: Bestemor og russefangen

Krigene

Ikke langt fra Pushkin-plassen ligger en rød bygning som var museet for bolsjevikrevolusjonen – nå omdannet til museum for moderne historie. Fortsatt dominerer Lenin og Stalin utstillingen. Men i et rom innerst i museet, har det kommet en ny utstilling. Der går bilder av russiske soldater over veggen til musikken fra Mozarts rekviem.

Der står også listen over krigene som de siste 100 årene har kostet russiske liv. Det første årstallet er 1914. Det siste er 2014 – ved siden av står ordet Krim.

Hvilket navn vil bli det neste på lista? Hvilket årstall? Både russerne og vi må håpe at det ikke blir flere.