Et stykke Norge

Å se Lofotveggen stige opp fra Vestfjorden en blank solskimrende septemberdag, er en unik opplevelse. På soldekket på nordgående hurtigrute var det heller ikke langt mellom utbruddene av «marvellous». Hurtigruta kan være en unik opplevelse, en attraksjon av de virkelig store.

Før vi gikk om bord i Sandnessjøen hadde vi opplevd kystriksveien fra Namsos og nordover. Delvis smal og svingete, men ellers fin å kjøre, og med flere fantastiske brukonstruksjoner over fjorder og sund. Naturopplevelser rundt nesten hver sving.

Problemer. Men dermed hadde vi også fått illustrert et av hurtigrutas problemer. Det er blitt så mange alternative transportmidler, som er både raskere og billigere. Bilen tar seg nå fram til mange steder som tidligere bare hadde båtforbindelse. I tillegg kommer hurtigbåter og fly. Det er ikke lenger slik at hurtigruta er selve livsnerven langs kysten.

Transportøkonomisk Institutt har undersøkt hurtigrutas rolle i persontransporten. Konklusjonen er at andre transportmidler langt på vei har overtatt. 70 prosent av transporten mellom hurtigrutas anløpssteder utføres med bil. Hurtigbåter er langt raskere og har hyppigere avganger. Hvis staten hadde betalt for noen flere slike, ville det dekke opp hele transportbehovet som nå dekkes av hurtigruta.

Viktig rolle. Men dette er ikke hele sannheten om hurtigruta. For det første har den en viktig rolle i godstrafikken, når det gjelder den delen som ikke så lett lar seg frakte med bil eller hurtigbåt. For det andre er den viktig for enkelte lokalsamfunn. For det tredje er den en turistmagnet av stor betydning.

Alt dette må vurderes når politikerne nå har fått spørsmålet om hurtigrutas fremtid i fanget. For til tross for store statstilskudd, går Hurtigruten ASA med underskudd. For å understreke alvoret er to av skipene gått i opplag, og ett er solgt. Og i går kom svaret fra samferdselsministeren: Selskapet får 125 millioner kroner i tillegg til de 214 som allerede var bevilget. Det mener styreformann Olav Fjell er hva man trenger for å sikre videre drift.

Store investeringer. Hurtigruten ASA er mye mer enn hurtigruta. Selskapet driver ferger, busser, hurtigbåter og godsruter. Delvis har selskapet prøvd å rasjonalisere ved å redusere antall anløpssteder. Egentlig betyr det at servicerollen overfor kystbefolkningen er redusert til fordel for turisttrafikken. Det er gjort mye for å tiltrekke seg flere turister, ikke minst i den delen av året da midnattssola ikke er en automatisk markedsfører. Flåten som trafikkerer den tradisjonsrike ruta langs norskekysten, er modernisert og fornyet for å tilby turister som ellers ville dratt på cruise et standsmessig tilbud. I tillegg seiler man på Svalbard, Grønland og Antarktis. Det har krevd store investeringer, og de tynger når inntjeningen ikke øker tilsvarende. Det er ingen tvil om at det trengs en trimming av bedriften, og man skal nå selge seg ut av hurtigbåter, ferger og busser.

Symbol. «Dette er ingen hurtigrute», sa den israelske soldaten som gransket mitt norske pass ved en veisperring på Vestbredden og forsto at jeg syntes min palestinske sjåfør og jeg hadde ventet lenge. Hurtigruta er et av symbolene på Norge. Det er ikke mange båtruter som den igjen, og knapt noen som går gjennom så fantastisk natur. For turister flest gir det en følelse av autentisitet at også husmødre på handletur, folk på vei til legen og ungdom på vei tilbake til skolen stiger av og på i havnene.

For dem som står på kaia er hurtigrutas anløp en viktig del av hverdagen, et lite høydepunkt og et samlingspunkt. Hurtigruta er blitt en del av kystkulturen.

Det er mange flere lodd i vektskåla enn de rent transportøkonomiske når politikerne skal bestemme hurtigrutas fremtid.

Erling Rimehaug, kommentarredaktør

Enig? Uenig? Diskutér dagens kommentar
Start en ny debatt ved å velge «Nytt emne»