Vekkelsene som kom og forsvant

Lakeland, Pensacola, Toronto. Stedene er kjent for utspringet av store vekkelser. De tre byene har svært mange kristne hørt om, men de fleste vet knapt hvor byene ligger på kartet. Navnene gir enten gode følelser om noe som kan ha hatt skjellsettende opplevelser for ens åndelige liv, eller en rynker på nesen og har dårlige erfaringer med vekkelsesvinden som kanskje blåste en over ende.

Allerede da jeg gikk på ungdomsskolen fikk jeg vite at det skulle komme en voldsom vekkelse over Oslo og at Norge skulle bli frelst. Tjuefem år etter hører jeg fremdeles at Norge skal ha en helt spesiell posisjon i den neste vekkelsen. På disse årene har Norge blitt ytterligere sekularisert, stadig færre er kristne, og vekkelsen virker lengre unna enn noen gang. Men drømmen om vekkelse er for mange kristne like sterk, selv om mange har opplevd skuffelser og nederlag med vekkelser som døde ut eller ikke kom.

Svært mange kristenledere har reist, som regel til USA, for å iaktta vekkelsene og ta med impulser hjem til egne menigheter og forsamlinger. Mange dro til Toronto og «lattervekkelsen» spredte seg også i Norge. Men hva skjedde når folk ikke lenger lo og når de sluttet å riste? Her er det nok ulike svar fra dem som mener de var med på noe skjellsettende i livet, til de som mener at det hele var det rene svermeriet som spilte dem et puss.

«Pensacola-vekkelsen» skulle pågå til Jesus kom tilbake. For tolv år siden sto det køer av folk utenfor menigheten Brownsville Assembly of God som ville oppleve Den hellige ånds kraft. For to år siden meldte Korsets Seier at menighetens lokaler sto tomme. Medlemmene var redusert til noen få hundre mennesker, noen av dem medlemmer som vendte tilbake etter at de forlot menigheten under vekkelsen.

Den siste frukten på vekkelsestreet er Lakeland. Oase-leder Einar Ekerhovd har nylig vært og bivånet vekkelsen i Florida.

I invitasjonen til en samling for OASE-ledere i Holmen kirke, skrev Ekerhovd om sitt besøk i Lakeland i Florida nylig: «Dette er en vekkelse med mektige helbredelser, tegn og under. Vi vil ikke bare informere om det som skjer, men være en del av det! Det er en sterk utgytelse av Guds ånd og nærvær i denne tid som brer om seg i den vestlige kirke. Ilden sprer seg, og Norge har fått mange profetier om en sentral plass i denne utgytelse.»

Predikanten Todd Bentley (32) står i spissen for vekkelsen, og hevder å ha en kontakt med en engel som heter Emma. Ved en tidligere anledning skal hun ha kommet glidende inn i kirken under et møte og strødd gullstøv på forsamlingen. I løpet av få uker oppnådde menigheten et «finansielt gjennombrudd».

Hver kveld står Todd Bentley på scenen, slik han har gjort siden vekkelsen brøt ut i mars: Han henvender seg til alle som er lei av kirken og den manglende ånd som gjør at det ikke skjer noe ting i menigheten. Men det skal forandres på nå. Ekerhovd sier til Vårt Land at han vil overse det som ikke er så bra i vekkelsen. Spørsmålet er hvem som kan avgjøre hva som ikke er bra i en vekkelse? Når går en vekkelse fra å være sunn til usunn?

Ble grensene for hva som var bra overtråkket i Toronto- og Pensacola-vekkelsen? Kritiske røster hevdet det mens vekkelsen pågikk, men kritikerne har man sjelden tid til å høre på når vekkelsen er på sitt mest intense. Kritikerne kan fort bli sett på som mennesker som står i veien for Åndens velsignelser til menigheten.

Lengselen etter vekkelsen er sterk hos mange kristne, og ikke minst hos kristne ledere som føler presset på seg for at det skal skje undere og store gjerninger i sine sammenhenger. Men det er en kjensgjerning at vekkelser flest går over, at de ofte fører til splittelser og at de som kommer fram til scenen sjelden er nyomvendte ateister, men som oftest er kristne som har fått fornyet sitt åndelige liv.

Gjennom historien har det absolutt vært vekkelser som har hatt mye for seg og satt varige spor, pinsevekkelsen, Oxford-bevegelsen og Jesusvekkelsen på 70-tallet for å nevne noen. Også disse har hatt noen mørke baksider av folk som har blitt åndelig og psykisk utbrente, og mange har også mistet troen når vekkelsens manifestasjoner har lagt seg. Når vekkelsen har lagt seg er det lett å tenke at Gud har forlatt menigheten, og en drar i stedet til neste menighet hvor en ny vekkelse har oppstått og hvor Gud da må befinne seg.

Står det noe særlig i Bibelen at tusenvis skal komme til tro i de siste tider? Beskriver ikke Bibelen nettopp frafall og forførelse som noe av det som skal dominere?

Espen Utaker, debattleder