Hva skjedde med Schaeffers arv?

En enkelt bok fikk meg til å ta med familien og reise til Sveits for et flere måneders opphold. Boka het He is there and He is not silent, og forfatteren var Francis Schaeffer.

En hel vår satt jeg ved hans føtter i den vesle landsbyen Chesiers i de sveitsiske alpene. Ikke bokstavelig talt, for han var sterkt svekket av sykdom. Jeg fikk et par timers personlig samtale med ham der han lå i senga. Og et par kvelder satt jeg foran peisen og lyttet til hvordan han svarte på spørsmål fra tilreisende fra hele verden. Ellers satt jeg i det vesle studierommet med utsikt mot Mont Blanc mens jeg lyttet til kassetter med Schaeffers undervisning. Og deltok i de seminarene som gikk på l'Abri, stedet Schaeffer hadde bygd opp.

Hva var det som fikk meg til å bryte opp og ta med meg kone og tre barn til Sveits? Jo, omsider var det en kristen tenker som ikke sa at du ikke må stole på tanken, men bare tro. Omsider var det en konservativ kristen som var åpen for kulturen. Omsider var det et sted hvor det var lov til å stille alle spørsmålene, ta mot alle impulsene.

På l'Abri lærte jeg å sette pris på Pink Floyd. Jeg lærte å stille spørsmålstegn ved kapitalismens moralske fundament. Jeg lærte at man godt kan være bibeltro uten å mene at verden ble skapt på sju dager. Da var det viktigere å stille spørsmålet: Hvis alt er blitt til av materie og tilfeldighet, hvor kommer så godhet og kjærlighet fra?

Derfor var det med en viss forundring jeg oppdaget at Francis Schaeffer nærmest ble guru for det kristne høyre i USA. At folk som Pat Robertson, Jerry Falwell og James Dobson betraktet seg som hans disipler. Til og med George W. Bush snakker om «den judeo-kristne kultur» - et av de sentrale begreper i Schaeffers bøker.

Nå har sønnen Frank Schaeffer skrevet bok om sitt forhold til faren, og om arven han etterlot seg. Crazy for God, heter boka, og den har gjort mange av farens beundrere i det kristne høyre rasende. De mener han rakker ned på foreldrene og svikter deres idealer.

Da jeg var på l'Abri, hadde Frank reist derfra for å etablere seg som filmskaper i USA. Jeg leste en bok han hadde skrevet, et sviende oppgjør med de evangeliske kristnes kulturfiendtlighet. Sammen med sin far laget han filmen Whatever happened to the Human Race?. Det var langt på vei denne filmen som skapte den tverrpolitiske bevegelsen mot abort i USA, og Frank sier nå at det var han som overtalte faren til å engasjere seg politisk mot abort.

Kampen mot abortloven forente krefter som før hadde stått langt fra hverandre, og resultatet ble den bevegelsen som etter hvert ble til det kristne høyre. Men Frank Schaeffer mener faren aldri ville følt seg vel i dette selskapet.

– Min far kunne aldri forestilt seg at hans arbeid ville legge grunnen for den homofiendtlige kampanjen som føres av James Dobson og andre. Han var ikke opptatt av slikt. Han kunne komme ut av møter med noen av disse folka og riste oppgitt på hodet. Han kunne si slikt som at han trodde Pat Robertson var helt sprø eller Jerry Falwell var hard og umenneskelig. Men noen ganger samarbeider du med folk du er uenig med fordi det er større spørsmål som står på spill, sier Frank Schaeffer i et intervju.

Francis Schaeffer døde, og Frank ble medarbeider for fjernsynsevangelist og presidentkandidat Pat Robertson. Men han ble mer og mer skuffet over det han oppfattet som hykleri, intoleranse og sneverhet i den evangelisk-kristne høyrefløyen. Han dro til Hollywood og laget filmer, men følte seg ikke hjemme i filmbransjen. Etterpå har han etablert seg som romanforfatter og spaltist med ramsalt brodd mot fundamentalisme av alle slag.

Frank Schaeffer er oppriktig lei for at han og faren bidro til å skape det kristne høyre. Han mener abortsak og homofili brukes til å skape en maktbase for en politisk bevegelse med resultater han er ytterst skeptisk til. Han mener George W. Bush er den verste president USA har hatt.

Troen på Gud har han ikke forlatt. Han har konvertert til den ortodokse kirke. Han mener fortsatt abort er galt.

Det går an å ta Frank Schaeffer som nok et tegn på at det evangeliske USA er i ferd med å smuldre opp og miste sin politiske makt. Men snarere er han et eksempel på at de er i ferd med å modne til en bevegelse med bredere agenda og appell. Jeg tror det handler det om å finne tilbake til det som var årsaken til at Francis Schaeffer ble så betydningsfull for mange 68-ere - før han ble politisert.

Erling Rimehaug kommentarredaktør