– Å avvikle norsk oljevirksomhet innen 2035, er like realistisk som at Knut Arild og Erna skulle gifte seg, sa Constanse Thuv fra Viken KrFU på ungdomspartiets landsmøte i helgen. Thuv tilhørte mindretallet, for KrFU gikk inn for oljestopp i 2035.

Den norske klimadebatten blir ofte presentert som en kamp mellom radikale/idealistiske forslag på den ene siden, og seriøse/pragmatiske tiltak på den andre. Vi bør avvikle oljeutvinning på norsk sokkel, sier idealistene. Pragmatikerne svarer: Intensjonen er sikkert god, men verdens energimangel gjør at vi da bare øker mer forurensende oljeutvinning i andre deler av verden.

Sånn sett speiler klimakampen spenningen mellom sinnelagsetikk og konsekvensetikk. Sinnelagsetikerne er opptatt av å handle i overensstemmelse med sitt eget moralske kompass, at liv og lære skal gå i hop: Flytrafikken er en klimaversting, derfor må jeg fly mindre, selv om det er en dråpe i havet.

LES OGSÅ: Ny KrFU-leder mener Ropstads prosjekt må ligge fast

Konsekvensetikken er tallknusingens etikk, sagt litt enkelt. Fremfor å vektlegge intensjon og sinnelag, er den opptatt av de faktiske konsekvensene av de politiske og private beslutningene. Den er mer opptatt av hva som faktisk fungerer, enn hva som burde vært tilfellet i en ideell verden.

På denne bakgrunnen kan man forstå Hadle Rasmus Bjuland, som lørdag ble valgt til 1. nestleder i KrFU. I forkant av landsmøtet advarte han mot «å henge seg opp i at vi skal ha fullstopp i oljeutvinningen innen 2035». Han støtter intensjonen, men ønsker andre virkemidler. Kristen etikk er som regel sinnelagsetisk orientert. Men den er likevel tjent med å bryne seg mot konsekvensetikkens utfordringer: Hva blir fruktene av mine aldri så gode intensjoner?

Vi mener likevel det «urealistiske» forslaget til KrFU er kjærkomment. Det sender riktig signal fra de som skal bli neste generasjons toppolitikere, om at det som til nå har vært kalt seriøst og ansvarlig, kan ha skjult en større uansvarlighet, nemlig at vi handlet for sent i klimasaken, mot bedre vitende.