Vårt Land mener: DNB i ny tillitskrise

Flere lekkasjer de siste årene har avdekket hvordan respekterte banker både er sentraler aktør og blir misbrukt i den internasjonale og komplekse skatteparadis-økonomien.

DNBs skandale-historien starter på Island og ender i Namibia. Via ­tjenestemenn og postkasseselskaper er det som fremstår som en klassisk kjede av hemmelighold, etablert. Slik disse kjedene fungerer, er de godt egnet til å skjule verdier – ­enten for å unndra skatt eller skjule kriminell aktivitet.

I jakten på fiskekvoter skal Islands største fiskeriselskap, Samherji, ha brukt DNB for å sluse minst flerfoldige millioner kroner via et postkasseselskap til en tjenestemann med selskap i Dubai. DNB-sjef Kjerstin Braathen utelukker ikke at banken er blitt misbrukt og banken må regne med granskinger.

Skatteparadisenes viktigste aktiva er hemmelighold og bankene er tro mot sine sekretesse-bestemmelser. Men banken er til enhver tid forpliktet­ til å vite hvem som er reell eier av en konto. Mye tyder på at DNB har brukt for mange måneder fra de ble advart om kontoenes eiere, til de stengte dem.

DNB opplyser at de bruker store ressurser på å forhindre at bankkontoene blir brukt av kriminelle. Bankene bidrar selv til å avdekke kriminell aktivitet, men mye tyder på at de ikke jobber grundig nok. Spørsmålet er også om bankene og deres eiere tar problematikken nok på alvor.

Da Panama Papers i 2016 avslørte at DNB og Nordea tilrettela for at nordmenn kunne skjule verdier i skatte­paradis via advokatselskapet Mossack Fonseca i Panama, sa daværende banksjef Rune Bjerke at ingen i DNBs ledelse kjente til praksisen. I ettertid har Bjerke omtalt Panama Papers som en «mediekrise» – det var altså ikke en tillitskrise, en etisk krise eller en ledelseskrise i Bjerkes øyne. Det fremstår som en underlig analyse.

Det vil bli interessant å høre den nye lederen, Kjerstin Braathens, definisjon av denne krisen. Elementene er de samme: Hemmelighold, kriminelle som utnytter systemene, ukjente eiere og en passiv bank.

• LES OGSÅ: Vårt Land mener koranbrenningen ikke er religionskritikk.

• LES OGSÅ: Statoil valgte det enkle, de valgte fortiden, og så ikke framtidens utfordringer. Ikke la oss gjøre samme feil en gang til.