Billig er dyrt i lengden

Over halvparten av oss sier vi skal handle under det som kalles Black Friday – eller Black Week, som dette handelsfenomenet nå er utvidet til. I snitt skal vi legge igjen rundt 2.000 kroner på salgsvarer i nettbutikker eller på kjøpesentre denne uken, ifølge en fersk Sifo-undersøkelse.

Den årlige handledagen Black Friday ble introdusert i Norge i 2010. Opprinnelsen er fra USA der fredagen etter Thanksgiving, den fjerde torsdagen i november, helt siden 1950-tallet har vært en av handelsstandens viktigste salgsdager. Dagen er salgsdrivende, sier forskerne i Sifo. Vi kjøper mer enn vi trenger og trigges av det vi tror er muligheten til å gjøre gode kjøp.

Black Friday er mest populær blant unge, og kvinner handler mer enn menn. Dette kan sies å være et paradoks, ettersom det er de samme forbrukergruppene som sier de er klimabevisste og vil ta grønne valg. Selv om man kanskje kan spare noen kroner på julegaveinnkjøpene, kan ikke Black Friday kalles særlig grønn.

Neste uke starter den internasjonale klimakonferansen i Madrid. Der skal landenes arbeid med å nå målene vi har satt oss i Parisavtalen, konkretiseres. I går kom FNs miljøprograms (UNEP) årlige utslippsrapport, Emissions Gap ­Report. Det er ikke lystelig lesing: Det er ingen tegn på at utslippene i verden er i ferd med å flate ut.

Ved siden av bruken av fossile energikilder er den vestlige verdens forbruk blant de viktigste ­bidragsyterne til økte utslipp. Bare ni prosent av det vi henter ut fra naturen, brukes om igjen. Bare tekstiler og sko utgjør rundt 7 prosent av de globale,­ menneskeskapte CO2-utslippene anslår Framtiden i våre hender. Norge er også det landet som kaster mest elektronisk avfall per person.

Her har vi alle et ansvar. Vi kan begynne denne uken når kredittkortet trekkes fordi noe var «litt ­billigere». Kostnadene blir store i det lange løp.