Lyrikeren Helge Torvund har nettopp skrevet et nytt dikt som har tittelen DEI TINGA.Teksten er dypt økologisk og skildrer hans plutselige erfaring av altets kraft som strømmer gjennom hver minste ting, Tekstens religiøse livssyn samt det landskaps maleriet som Torvund har lagt ved diktet, vekker mange slags tanker til live.

Alt er overveiende grønt; alle løvtrærne er grønne og alle plenene er grønne; alt er ikke bare grønt, det er overveldende grønt, avbrutt av noen knallgule og langstilkete løvetenner, innimellom med sine gråkrøllete hoder, liksom omdannet til gråballonger, som kan blåse bort av en sommerbris.

Poeten Helge Torvund har på eksemplarisk vis oversatt en kort-lyrisk tekst av den japanske lyrikeren Miho Nonaka.Jeg finner et paradoks liggende skjult i Nonaka-teksten her,eller kanskje bedre uttrykt;jeg mener diktet snarere inneholder et komplementært forhold mellom menneske og naturi sitt tankemessige innhold som vi aldri kan befri oss fra.Dette paradokset er og forblir vår skjebne, men kanskje også vår tragedie.

Selv om alle følger norsk lov, kan det være tolkingsspørsmål, lite kunnskap eller manglende systemer som gjør det vanskelig å følge lover, og krav om åpenhet og demokrati.

At KrF ser hen til Hauge i sitt arbeid for å komme over den vanskelige tiden de har vært gjennom, lover godt!

Tiden skremmer oss fordi den varsler om døden, mener fysiker og forfatter Carlo Rovelli. Det vi tror vi vet om tid, har stort sett vært feil.

Det lille ordet «logos» er et av de mest elastiske ordene i det greske språket.

Barndommens jul var da vakker? Eller? 
Hukommelse er en vanskelig, 
men spennende vitenskap.

Bibelen inneholder mange krevende og svært utfordrende tekster som sjelden snakkes om. En av disse tekstene er tema for dette innlegget.