‘Vi snakker om en bevegelse’

– All kunst, debatt eller politisk aktivisme har påvirkning på det man ønsker å endre. Også islam, sier samfunnsdebattant Shabana Rehman Gaarder.

Vårt Land skrev i går om den danske romanen Dødevaskeren, om har fått mye oppmerksomhet for sine skildringer av grov vold mot kvinner og barn i et arabisk samfunn. Forfatteren Sara Omar sier hun har skrevet et kampskrift, og at hun ønsker å reformere islam.

Skamløs

Rehman Gaarder, som leder den nystartede stiftelsen Født Fri, ser boken som del av en større bevegelse.

– Vi snakker ikke kun om en reformasjon av islam, vi snakker om en enda mer altomfattende ikkevoldsbevegelse som rommer både religionskritikk, samfunnskritikk og kritikk av fremmedfiendtlighet, sier hun.

Hun viser til sakprosaboken Skamløs av Nancy Hertz, Amina Bile og Sofia Nesrine Srour som en bok som har fanget opp og definert noe av dette.

Sara Omar blir i danske medier løftet frem som en av flere nye forfattere som skildrer innvandrermiljøer fra innsiden. Redaktør i Kristeligt Dagblad, Michael Bach Henriksen, mener «hvermannsen» har fått større forståelse for utfordringene i en del såkalt lukkede miljøer, og at samfunnsdebatten har blitt mer nyansert de siste årene.

– Har det skjedd endringer i debattklimaet eller i hvordan ting diskuteres her hjemme, Rehman Gaarder?

– Det har skjedd en helt nødvendig utvikling, og den har vokst ut av minoritetsmiljøene. Det er en sunn og viktig utvikling av norsk offentlighet.

Den viktigste endringen ifølge Rehman Gaarder er at det har blitt et større mangfold av stemmer.

– Folk er blitt trygge nok til å bringe hva enn de måtte varsle ut i fellesskapet. Endringene skyldes også bedre språkbeherskelse, bedre kjennskap til samfunnsinstitusjoner og egne menneskerettigheter, sier hun.

– Tveegget sverd

Samfunnsdebattant Maryam Trine Skogen mener nye stemmer, som de skamløse jentene, er viktige for å unngå en for ensidig samtale om problemer i minoritetsmiljøer. Men kan det kan koste mye å stå frem, påpeker hun.

– Det kommer an på hvor religiøse man er, hvilken familiebakgrunn man har og grad av sosial kontroll.

Når det gjelder debatten om islam og innvandring, mener Skogen at den er blitt kaldere og mer polemisk, med mange sårede følelser og en tone som for mange blir for tøff.

– Vi har politikere som bruker en menneskefiendtlig retorikk. Det er lite ansvarlig.

Skogen mener vi har sett mye offerlitteratur fra muslimske miljøer, og advarer mot at dette kan være en hemsko i forståelsen av flerkulturelle miljøer.

– Vi som jobber innen dette feltet lider nok litt av at det blir mange negative assosiasjoner, sier Skogen, som også understreker at en bok som Dødevaskeren både er svært modig og gir viktig innsikt.

Ut av offerrollen

– Har kvinneperspektivet i minoritetssamfunn blitt tydeligere?

– Kvinnenes menneskeperspektiv har definitivt blitt tydeligere, mener Rehman Gaarder.

Skogen peker på nevnte Skamløs som en utgivelse som på modig vis setter feminismen inn i et norsk minoritetsperspektiv. Samtidig etterlyser hun også flere unge menn fra minoritetsmiljøer i samfunnsdebatten.

– Mange miljøer er harde å vokse opp i, også for gutter. Hva er guttas historier? Har de ansvarliggjort seg selv?