Mørk fortelling om vold mot kvinner

Fem år etter poeten Yahya Hassans inntreden i dansk offentlighet, leverer danskkurdiske Sara Omar et nytt heftig bidrag til debatten om æreskultur, kvinneundertrykkelse og parallellsamfunn. Omar kaller sin romandebut, Dødevaskeren, for en kampskrift som skal kaste lys over mørke avkroker av samfunnet hun har bakgrunn fra.

– Min roman er mange kvinners smerte, sier Omar til avisen Politiken.

– Ingen ny Hassan

Dødevaskeren kom ut forrige uke, og har fått bred omtale i danske medier. Den er av noen allerede blitt løftet frem som årets viktigste danske utgivelse. Kulturredaktør i Kristeligt Dagblad, Michael Bach Henriksen, mener likevel debatten er en annen nå enn da Hassans versaldikt traff Danmark. Mange dansker visste at det fantes undertrykkende mønstre i visse innvandrermiljøer, men med diktene til Hassan ble ukultur og systemsvikt vist frem «fra innsiden».

– Yahya Hassan representerte også en språklig fornyelse, samtidig som diktene åpnet opp en verden som var lukket for majoritetssamfunnet. Omar er mer tradisjonell og fortellende i stilen, sier Henriksen.

Dødevaskerens hovedperson Frmesk blir, likt Sara Omar selv, født i irakisk Kurdistan i 1986. Romanen har to spor: En del foregår i et krigsødelagt Kurdistan, hvor volden mot kvinner er eksplisitt skildret. En annen del foregår i nåtidens Danmark, og tar for seg sosial kontroll i et innvandrermiljø. Henriksen understreker at Omars bok er en særegen vitnesbyrd fra akkurat disse miljøene.

– Hver nye bok avdekker nye aspekter, og Dødevaskeren er en viktig bok i rekken. Omar og Hassan har det til felles at de begge er svært modige. Vi som på avstand skriver kommentarer risikerer til sammenligning lite, sier den danske kulturredaktøren.

Omar vet at det koster å skrive som hun gjør. 31-åringen lever under politibeskyttelse og sier selv at hun risikerer livet sitt med boken.

LES OGSÅ: Betaler høy pris for frihet

– Ekte helter

Overfor danske medier hevder Omar at hun ikke generaliserer med sine voldsskildringer, men at hun viser hvordan noen muslimer lever, hvordan noen kvinner og barn har det. Dermed er smerten representativ for flere – en smerte som kommer fra et foreldet kvinnesyn, med røtter i religionen, ifølge henne. Hun mener det trengs en reformasjon av islam.

– Kvinner og jenter skal ha en plass, en plass som vi i dag ikke har. Og den plassen skal vi selv ta, sier hun til Politiken.

Omars bok inneholder flere sterke kvinneskikkelser. Det er mormoren, Gawhar, som er dødevaskeren. Hun vasker ofrene for æresdrap, dem ingen andre vil ta på, og gir dem verdighet. Kvinner som Gawhar fortjener å bli sett og gitt anerkjennelse for arbeidet de gjør, som foregår i skjul, fremhever Omar.

Litteraturkritiker i Vårt Land, Astrid Fosvold, peker på at kvinnestemmer fra lukkede, muslimske miljøer har vært mangelvare.

– Omar skildrer undertrykkelsen innenfra, og viser fram kvinnene det gjelder som hele mennesker. Det er svært viktig. Hun avviser ikke religionen som sådan, men tar et oppgjør med systemene som holder kvinner nede.

Omars bok er også et viktig tilskudd til av #Metoo-kampanjen, som i stor grad har vist frem vestlige kvinners perspektiver, mener Fosvold.

LES MER: – I en revolusjon er det alltid noen som må dø

Lukkede miljøer

En del av debatten har dreid seg om bøker som Omars når inn i de miljøene som skildres, miljøer som omtales som «lukkede».

– Omars oppgjør får masse støtte i etablert dansk offentlighet, men det er vanskelig å svare på om boken når inn og kan føre til nødvendige endringer innad i miljøet. Vi får virkelig håpe det, sier Henriksen.

Han er tydelig på at det skal mange bøker til før undertrykkende strukturer endres.

– Det er jo også en politisk debatt, dette her. Den skal ikke bare foregå i lukkede rom, sier Henriksen, som mener den danske debatten om islam og innvandring generelt er blitt mer nyansert og mangfoldig de senere årene.

Fosvold har ikke inntrykk av at det samme gjelder i Norge. Tvert imot har debatten hardnet til, mener hun.

– Jeg har heller ikke sett det kraftige opprøret som Hassan og Omar representerer i norsk skjønnlitteratur. I romaner som Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar er det mer klasseperspektivet og forholdet til majoritetssamfunnet som løftes fram.

LES OGSÅ: Knallsterk roman om «det norske»

Litteraturens nye stemmer

Dødevaskeren er en roman, men skal være inspirert av Omars eget liv.

– Kan selve romanformen være en utfordring?

– Jeg tror det er en fordel, i og med at flere kan identifisere seg med en roman enn om dette hadde vært gitt ut som dokumentar som handler om den og den personen. Både i Danmark og i Norge har vi hatt lange diskusjoner om autofiksjon. Leserne er innforstått med at dette er fiksjon, men at det også handler om Sara Omar, svarer Henriksen.

– Romanen kan åpne opp egne erfaringsrom, sier Fosvold, som også tror den fortellende formen kan senke barrieren for mange lesere.

Henriksen har i egen avis pekt på at forfattere med minoritetsbakgrunn nå for alvor har begynt å gjøre sitt inntog i dansk litteratur. Hva har det å si for litteraturen på lang sikt?

Nasjonallitteraturen har gjerne blitt fornyet av såkalte «outsidere» som kommer inn med et annet blikk, det være seg kvinnesaksforkjempere, bønder – og nå unge forfattere med innvandrerbakgrunn, mener han.

– De har mulighet til å fornye, og det er uhyre positivt for litteraturen. Men dette vet vi først om noen år.

LES MER: 'Vi snakker om en bevegelse'

LES OGSÅ: Advarsler fra randsonen