Vandaliserte helleristninger er ødelagt for alltid

– Det er helt forferdelig når sånt skjer, sier David Vogt.

Arkeologen har spesialisert seg på helleristninger og nordisk bronsealder, og mener det er trist at helleristningen kjent som «Skiløperen» er skadet.

– Det er en ikonisk figur, og en av Norges mest kjente helleristninger, så dette er rett og slett tragisk.

Nylig ble flere helleristninger på øya Tro i Alstahaug kommune i Nordland vandalisert. Blant dem er altså «Skiløperen», som var inspirasjon for piktogrammene som viste de ulike grenene under OL på Lillehammer. Helleristningen hadde stått urørt i 4-5000 år, før den ble risset i med en skarp gjenstand og dermed ødelagt.

LES MER: En av fem kirker sikrer ikke kunsten

Hærverk

Ifølge Vogt er ødeleggelse av helleristninger er utbredt problem.

– Vi har sett lignende tilfeller ganske mange andre steder i Norge. Noe av det som blir utført, gjør at helleristninger blir fullstendig ødelagt, sier han, og forteller at bergkunst som ligger i jordbruksområder er spesielt utsatt for ødeleggelser når de eksponeres for store maskiner.

– Et annet problem er når helleristninger blir gjort kjent for publikum. Da er det betydelig risiko for hærverk. Vi har sett mange eksempler på tagging, rissing og hugging i bergkunsten.

Holdningsarbeid

Vogt tror det er et fåtall som bedriver hærverk på denne typen kulturminner fordi de er fiendtlig innstilt til dem. De fleste gjør det uten å forstå konsekvensene av vandaliseringen. Derfor mener han holdningsskapende arbeid i lokalmiljøene er viktig for å sikre at bergkunsten bevares.

– Vi må skape en vaktmentalitet, og hegne om kulturminnene lokalt. Arkeologer bør også bli flinkere til å fortelle barn i skolealder om helleristningene og deres historiske betydning.

LES MER: Fattigdom bevarte unik middelalderkunst

– Ikke dårlig sikret

Det er fylkeskommunen som har ansvar for å forvalte kulturminner og sikre lokale helleristningsfelt. Fylkesarkeolog i Nordland, Tor-Kristian Storvik, mener det ikke er så mye som kunne vært gjort annerledes for å bevare bergkunsten som nå er vandalisert.

– Vi mener helleristningene ikke har vært for dårlig sikret, sier han.

– Det er ingenting som inviterer til ferdsel på selve feltet. Området er godt skiltet, og det bør være tydelig at det er strengt forbudt å gå ut på flaten der helleristningene er.

LES MER: Helleristninger for vår tid

Publikumstilgang

Feltet var stengt i flere år, før det ble gjenåpnet for publikum i 2009. Likevel er det altså ikke fritt frem for skuelystne å gå så nær helleristningene at de kan ta skade av det. Snart kan nye sikringsløsninger bli vurdert.

– Støvet har så vidt lagt seg etter episoden, så vi må vente til ferien er over før vi drar på ny befaring og diskuterer bevaringsarbeidet videre, sier Storvik, som er skeptisk til inngjerding som fullstendig skjermer bergkunsten fra publikumseksponering.

– Det er ikke så mye vi kan gjøre annerledes, i alle fall ikke hvis folk skal få oppleve helleristningene slik de har framstått i 4-5000 år, sier han.

– Vi ønsker å gi folk tilgang, og sikre feltet gjennom opplysning. Ved hjelp av skilting og formidling på stedet må vi gjøre folk bevisste på hvor skjøre helleristningene er, og at man må utvise aktsomhet når man er i området.

LES MER: En bit av det hellige

Unike billedframstillinger

– Mange av helleristningsfeltene ligger langt av gårde, og er åpne for publikum døgnet rundt. Det nytter ikke å ha vakthold rundt alle, sier David Vogt.

Arkeologen mener det er i alles interesse å sørge for god bevaring av helleristningene.

– De er mange tusen år gamle billedframstillinger som er laget av mennesker i en tid vi ikke har mange historiske kilder eller andre nedtegninger bevart fra. Det finnes riktignok noen gjenstander, flintfunn og boplasser som forteller litt om hvordan hverdagen deres var, sier arkeologen.

– Men helleristningene er helt unike.