Kultur

Unik kirke kan bli bortleid

Ingen kirker fra 1950-tallet er viktigere en Bakkehaugen kirke, hevder arkitekthistorikeren. Nå kan kirken bli tatt ut av vanlig bruk.

– Kan Den norske kirke kvitte seg med et så unikt verk som Bakkehaugen kirke med dens helt særegne plass i norsk kulturhistorie? Da blir kirkens dårlige økonomi kombinert med kulturell fattigdom, sier arkitekthistoriker Ulf Grønvold.

Av de kirkene i Oslo som ble bygd etter 2. verdenskrig mener Grønvold det bare er tre som har en udiskutabel plass i norsk ­arkitekturhistorie: Den katolske­ St. Hallvard på Enerhaugen (1966), Mortensrud (2002) og Bakkehaugen (1959).

– St. Hallvard er fredet, og det kan bare være et tidsspørsmål før de to andre blir det. Bakke­haugen kirke er den viktigste som ble bygd på 1950-tallet, knyttet som den er til en helt bestemt fase i arkitekthistorien, med nasjonsbygging etter ­krigen, konkluderer han.

LES OGSÅ: Kampvilje i menigheten

Identitet

Nå er kirken på Tåsen en av de ni som kan bli tatt ut av vanlig bruk når Oslo-kirken i løpet av høsten skal vedta sin kirkebruksplan.

Etter terroren 22. juli 2011 har Bakkehaugen kirke fått årlige besøk av arkitekt­studenter. Ødeleggelsen av ­regjeringskvartalet ga oppmerksomhet også til arkitekt Erling Viksjø.

– Han var mannen som ga form til det moderne Norge på 1950- og 1960-tallet. Diskusjonen etter terrorbomben i Regjeringskvartalet har gjort at betydningen av Viksjøs regjeringsanlegg, med sin materialbruk og kunstneriske utsmykking, har blitt mye tydelig­ere som noe av det som definerer norsk identitet, sier Grønvold.

Ove Bang het arkitekten og mellomkrigsmodernisten bak vinnerutkastet fra 1939. Da ­kirken ble vigslet 20 år senere, var kirken signert Erling Viksjø – en av våre mest særpregede etterkrigsarkitekter.

Grønvold ser Bakkehaugen kirke som en frukt av Viksjøs arbeid med regjeringskvartalet.­ Grønvold ber fotografen få med hvordan kirkeveggene er støpt med Viksjøs oppfinnelse naturbetong. Der er elvegrus brukt til å sandblåse betongen sånn at noe av grusen kommer fram i uttrykket.

Unik kunst

– Det gir en rik overflate og helt nye muligheter til å integrere kunstnerisk ­utsmykking, sier Grønvold.

I regjeringskvartalet overførte­ Carl Nesjar Picassos skisser til Viksjøs naturbetong-flater. I Bakkehaugen kirke viser Grønvold hvordan kunstneren Kai Fjeld har tatt Picassos plass. I takveggene over koret synes de fire evangelistene i kjempeformat. En lysestake er risset opp på høyre takflate, og på motsatt side bøyer Maria seg over krybben.­ Alt er betong bortsett fra lyset i staken og skinnet i krybben. ­Lyset slipper inn gjennom utvendige vinduer og et rektangel med glassbiter. Han framhever også kirkens enkle naustform. Bakkehaugen er den første kirken i Norge med triangulærsnitt.

– Plasseringen i bylandskapet med panoramautsikt sørover og en sjenerøs kirkebakke gir den ganske beskjedne bygningen prominens og tydelighet, sier arkitekten

LES OGSÅ: 250 liljer i bladgull er hentet fram fra glemselen.

Forpliktende arv

Han mener­ arkitektur må telle med når Den norske kirke gjør valg om å ta kirker ut av vanlig bruk. Som mangeårig leder av Norsk arkitektmuseum, redaktør for tidsskriftet Byggekunst og arkitekt­anmelder, kjenner Grønvold vår arkitektur også dens historie bedre enn de fleste.

– Kirkene er som regel bygdas eldste og vakreste bygg. Ingen institusjon i Norge disponerer derfor en så stor og rik bygningsmasse som Den norske kirke. Når man sitter med en slik overveldende arv, kreves det også at man har en klar forståelse de kulturverdier man disponerer, sier han.

Oslo kirkelig fellesråd la ­nylig fram en kirkebruksplan der ni kirker blir foreslått tatt ut av ­vanlig bruk. Noen foreslås utleid, og noen brukt til andre formål. Sørøst i Oslo går menigheten inn for å legge ned gudstjenestevirksomheten i to kirker og samle den i den tredje, Mortensrud ­kirke. I Groruddalen er stemningen en annen. Sist uke var det støttekonsert i Grorud kirke. Oslo­politiker Jan Bøhler har engasjert seg for de fire kirk­ene i Groruddalen som er blinket ut.

Kirkens ansvar

Arkitekt Ove Morten Berge er seniorråd­giver for kirkebygg i Kirkerådet. Han er glad for at Grønvold løfter fram kirkens ansvar. Berge ­viser til at både kirken og Riksantikvaren har framhevet ansvaret ved å forvalte den kulturarven kirkene utgjør. Berge er redd ­kirken ennå ikke har tatt dette helt på alvor.

– Etter skillet mellom stat og kirke er det enda viktigere. Kirke­møtet må få en enda sterk­ere bevissthet om kirkerommet som ramme for menighets­livet. Derfor er dette et lite spark til Kirkerådet for å bygge gode strukturer for kirkebygg og arkitektur som en verdi, sier Berge.

Han viser til rutiner i forbindelse med kirkenedleggelser som Kirkemøtet drøftet for tre år siden. I de syv punktene man drøftet, er det ikke ett som handler spesielt om hensyn til arkitektoniske verdier.

Listeført

Alle kirker bygget mellom 1650 og 1850 er listeførte. I tillegg er en rekke kirker bygget etter 1850 også listeførte. Det betyr at kirkene har nasjonal verdi, er verneverdige og skal behandles med like stor respekt som fredete kirker.

Hanna Geiran er avdelingsdirektør ved Riksantikvarens (RA) kulturminneavdeling. Om en kirke tas ut av vanlig bruk, er RA opptatt av at bygget fortsatt brukes.

– Bakkehaugen kirke er på listen. Denne listeføringen er knyttet til statskirkeordningen. Når vi nå er i et skille, har RA foreslått at alle kirker bygget før 1850 og et utvalg bygget etter den tid skal fredes. RA skal diskutere med kirken og departementene hvordan dette skal skje. Vi er godt kjent med de arkitektoniske og kulturhistoriske både ved Bakke­haugen og Mortensrud kirke. Hvilket formål de brukes til, kan ikke Riksantikvaren bestemme. Men det er viktig at alle får adgang til fantastiske rom som er felleseie. Bruken er det opp til kirke og menighet å diskutere. Vi er gjerne partnere i en slik diskusjon, sier Geiran.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Borge

Arne Borge

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur