Kultur

Tukthusfange samlet melodiskatt

Etter ti år i tukthusets mørke og slit, steg livstidsdømte Samuel Hanssen Hellen (1813–1892) ut som en forvandlet og fri mann. Nå er melodiskatten hans spilt inn på tre album.

Samuels Hellens sanger og hans forunderlige klassereise og omvendelse var ukjent for de fleste inntil journalist, folkemusiker og forlegger Ann-Turi Ford nylig presenterte ham i boka Samuels sanger og spilte inn tre album med sangene etter ham. Han hadde egne versjoner av middelalderballader, Petter Dass- salmer og skjemteviser. Melodiene har ligget ubrukt siden midt på 1800-tallet.

– Å komme så nær et menneske som har levd for mer 150 år siden er kanskje bare mulig gjennom musikken. Jeg skulle gjerne møtt Samuel og familien, og å høre ham synge, ville vært fantastisk, sier Ford.

Narret folk opp i stry

I 1813 blir Samuel født på Nøtterøy i ytterste fattigdom. Moren var ugift og hjemløs. I 1831 treffer han Sophie fra Skien. Hun er av finsk-svensk taterslekt. I et drøyt tiår finner paret ikke annet livsopphold enn lureri og bedrag. Blir de tatt imot hjemme hos folk, går det ikke lenge før de tilbyr seg å hjelpe til med å kurere sykdom og andre plager, eller trusler som de selv finner på at vertskapet er utsatt for. Deres simple triks er å be om få låne ting av husfolket for å kunne hjelpe til. Slik forsvinner klær, husgeråd, mat, smykker og andre verdigjenstander når følget ikke lenger er å se.

Det har krevd flere år og gode hjelpere å rekonstruere og dokumentere omstreiferen, kjeltringen, smeden, folkevisesamleren og den respekterte borgeren Samuel Hellens livsgjerning.
Det har krevd flere år og gode hjelpere å rekonstruere og dokumentere omstreiferen, kjeltringen, smeden, folkevisesamleren og den respekterte borgeren Samuel Hellens livsgjerning. 

Hun var den verste

I 1832 blir begge dømt – hun til seks måneder i tukthuset for simpelt tyveri, bedrageri og løsgjengeri, mens Samuel må slite i to måneder for løsgjengeri. I Christiania Tukthus føder Sophie et barn. Det dør samme år. Fem år senere er paret for retten igjen. Nok en gang er straffen hardest for henne som dessuten er gravid igjen med barn nummer fire. De dømmes til ett og to års slit i tukthuset.

Høsten 1841 begir de seg for første gang på østsiden av Oslofjorden i traktene innerst i Bunnefjorden og på Nesodden, i Ann-Turi Ford sitt nabolag. Her han hun i mange år lett etter spor av stedegen folkemusikk. For halvt engelske Ford med dilla på folkemusikk, handlet dette om en jakt på egen identitet. For seks år siden resulterte det i albumet Folkemusikk fra Nesodden.

– Da jeg så fant en middelalderballade fra Nesodden, var det som å finne gull og diamanter på en gang. At den var skrevet ned etter en utrolig person som få visste om, gjorde at jeg ble hektet.

Fyller tre album med sanger

Det har krevet flere år og gode hjelpere å rekonstruere og dokumentere omstreiferen, kjeltringen, smeden, folkevisesamleren og den respekterte borgeren Samuel Hellens livsgjerning. Boka Samuels sang inneholder også sangene, notene, utskrifter fra rettsprotokoller og de artikler Samuel skrev som en aktet grundtvigianer.

Sammen med boka følger tre CD-er: Petter Dass-salmene, Kjempevisene og Siste sanger. Til sammen består de av de 40 sangene som Ludvig Mathias Lindemann (1812–1887) skrev ned etter Samuel Hellen. Lindeman var en norsk organist, komponist og folkemusikksamler. Fra 1848 gjorde han et banebrytende innsamling av folkemelodier. Samuel var en av hans beste kilder.

Hardt liv på Slaveriet

Tukthuset ble på folkemunne kalt «Slaveriet». Der møtte Samuel kateket Hans T. Stensrud som var svært populær blant «slavene». Grundtvigianeren Stensrud var preget av den frilynte kristentroen fra N. F. S. Grundtvigs bøker og salmer. Hans tanke på at vi alle har noe godt i oss som skal foredles hadde også nådd Tukthuset.

Ann-Turi Ford ser for seg at den intellektuelt anlagte Samuel må ha hatt det helt forferdelig med hardt arbeid i fangejern. Han sonet sammen med 380 fanger og tilbrakte nettene i sovesaler som kunne romme 50 menn.

– Livet hans var preget av stadig mer kriminalitet. Han hadde sikkert vært en troende hele sitt liv. Men nå må han ha følt seg mer verdifull. Det kan ikke være tvil om at Grundtvigs tanker må ha virket dypt forløsende for Samuel, især under livstidssoningen, mener Ann-Turi Ford.

Løslatt etter ti år

Sommeren 1852 går Samuel ut av fengselsporten for siste gang. Han bosetter seg i Oslo og starter etter hvert som smed. Han har fire barn mellom 18 og 11 år. I 1854 dør Sofie 41 år gammel og tilbake står Samuel med fem barn. To år senere gifter han seg på nytt og får flere barn. Etter hvert kjøper han seg hus i Brenneribakken, og eier flere eiendommer. Han er dypt engasjert i det grundtvigianske miljøet og aktiv på kirkemøter. Når hans sjuende barn Magne døpes i det som i dag er Domkirken i Oslo, er det ledende skikkelser i det grundtvigianske miljøet som står som faddere. Kirkens organist er Ludvig Mathias Lindemann. I 1868 og 69 synger Samuel sine 40 sanger for Lindemann.

Det første som er skrevet om Samuel Hellen av et visst omfang, var lokalhistoriker Helge Paulsens artikkel i årsskriftet Njotarøy. Paulsen mente at Samuel må ha hatt en «usedvanlig begavelse» og at hans musikalitet og hukommelse må ha vært enestående.

– Det tror jeg også, sier Ford som selv har sunget inn alle sangene.

Sanger som ballast

Sangene er hentet fra Mandal i sør, Sogn i vest og Sunndalen i nord. Sangene er også fra steder man i dag ikke i særlig grad forbinder med folkemusikk, som for eksempel Hobøl, Råde, Moss og landskapet rundt Bunnefjorden.

De første sangene Hellen synger for Lindemann er Petter Dass-salmene. Selv om melodiene er til å kjenne igjen, har de sin helt særegne form. Hele 12 Dass-sanger har han lært seg.

– Sangene må ha vært viktige for denne dypt troende og musikalske mannen, tror Ford.

I jakten på Samuels historie har Ford hatt avgjørende bistand av slektsgransker Espen Tjernhaugen. I hans arbeid ble det også oppdaget at Märtha Louises kjæreste Durek Verrett er Samuels tipp-tipp-tippoldebarn.

Verdifullt nærbilde

Forskningsbibliotekar Astrid Nora Ressem på Nasjonalbiblioteket er selv en av Fords faglige kilder. Hun er glad for at arven etter Samuel Hellen nå løftes fram.

– Ford har gjort en formidabel jobb ved å grave fram historien om ham. At hun også synger inn alle sangene gjør det ekstra verdifullt. De fleste av de store sangerne fra 1800-tallet er ukjente i dag. Når vi får et nærbilde av Samuel Hellen og hva han har etterlatt av sanger, er det med på å åpne opp sider i historien som ikke er så kjent, sier Ressem.

---

Bok og album

  • Samuels sang
  • Livet og sangene til Samuel Hanssen Hellen (1813-1892)
  • Ann-Turi Ford med Espen Tjernhaugen
  • Heilo / Grappa
  • Boka utgis sammen med tre CD-er: «Petter Dass-salmene», «Kjempevisene» og «Siste sanger».

---

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur