Klimadebatten setter tydelige og til dels sammenfallende spor i nordiske språk. I Danmark ble ordet klimatosse kåret til årets nyord 2019. I Norge toppet ordet klimabrøl lista over de ti mest interessante nyordene. «Ordet viser den kraftfulle og alarmerende styrken i de unges klimaengasjement», var begrunnelsen fra Språkrådet. Brøl er ellers noe vi forbinder med voldsom begeistring. I den nye kombinasjonen tok det opp i seg sinne og protest. På tredje plass fulgte kjøttskam og lengre ned på lista var ordet overturisme – begge født av klimaangsten.

Nordisk (r)enhet

Margrethe Heidemann Andersen (f. 1971) er seniorforsker i Dansk Sprognævn. Hun har sett på nyord i de nordiske landene og har funnet at klimaskam forener nabolandene og at klimaforandringene setter avtrykk i språkene.

I Sverige har klimaaktivisten og klimastreikeren Greta Thunberg selv blitt opphav til det nye ordet – Gretaeffekten og nevnte klimatstrejk. I den svenske klima­samvittigheten har ord som flugskam og smygflyga også festet seg. Om man må ut å fly, vil man ikke snakke høyt om det – og språket finner ordet om å fly i smug.

Togskryt og flyskam

Ola Karlsson forsker på svenske nyord. Han påpeker at flyskam har spredt seg også til andre land. På engelsk sier man flight shame, på tysk flugscham, hollandsk vliegschaamte, islandsk flugviskubit og spansk vergüenza de ­volar.

Oppfinnsomme språkbrukere finner også på nye ord i sam­talen om det å velge andre måter å reise på. Togskryta (svensk)
og togpral (dansk) blir brukt om interrailere og andre jernbaneentusiaster med markerings­behov.

2019-nyordet i Danmark – klimatosse – ble for alvor gjort kjent da Dansk Folkepartis leder Pia Kjærsgaard brukte det i forbindelse med valget til Europa-Parlamentet i mai i fjor. Men hun var ikke først. Allerede i 2005 ble det brukt om «klimatosserne i USA» og da i motsatt betydning.

Tullingene

– Klimatosse ble tilsynelatende brukt om personer som ikke bekymrer seg nok om klimaet. Kjærsgaard tenkte­ motsatt og snakket om dem som bekymrer seg for mye om klimaet og ga dem skylden for Dansk Folkepartis valgnederlag, påpeker Andersen.

Med eksempler viser hun at ordet nå mer og mer brukes i
en positiv betydning. Det å være en klimatosse signaliserer i dag at du virkelig bryr deg om klimaet og vil påvirke det minst mulig – samtidig som du tar avstand fra Dansk Folkeparti. «2019 blev året, hvor det i den grad blev ‘stuerent’ at være klima­tosse» er et avissitat ­Andersen viser til.

Skambelagt

Ordet skam går igjen. Kjøttspisere eier ikke kjøttskam, og ordet brukes ikke bare i Norge, men i hele Skandinavia. Skam henger også ved bruk av plast – plastskam – og til det å bruke for mye penger på klær – dansk tøjskam og svensk klädskam. Dessuten har svenskene sitt eget ord knyttet til å føde for mange barn – flerbarnsskam –formodentlig med tanke på barns avtrykk på klimaet.

Sporild på språkhimmelen

Lyrikeren og kritikeren Freddy Fjellheim har i flere år ledet Forfatternes Klimaaksjon som har mobilisert en rekke forfattere til å bli litterære klima­aktivister. Hvilken betydning tror han det har det at selve språket endres gjennom slike nyord som köttskam, smygflyga, klimatosse, klimabrøl?

– Det viser at miljøbevegelsen har blitt internasjonal og at nyordene fyker som sporild over språkhimmelen. Folk flest er som kjent like nyskapende som forfattere når det kommer til de enkelte ord. Særlig i klimasaken er det livsviktig at ord og virkelighet henger i hop. Når det som skjer på folkedypet kommer opp til språkets overflate, er noe på gang, svarer Fjellheim.

– Hvilken kraft er det i det?

– Jeg tror det handler om en bevissthetsendring vi historisk sett sjelden har sett maken til. Språk er makt, sa min generasjon, mens vi i dag står over for så mektige naturkrefter at vi heller snakker om «overoppheting», «klimaomveltninger» og «feber», altså metaforer som knytter an til kroppene våre og gjenkjennelige erfaringer. I Klima­aksjonen argumenterer vi på mange nivåer både med og for «et nytt språk». Dette forutsetter at mennesker går i seg selv og finner kraften som ­beveger – kraften til å bli mange! sier Fjellheim.

LES OGSÅ:

Margaret Atwood ber folk støtte kristen organisasjon for å redde verden

– Orda kan redde jorda

Helt fra starten var tanken å handle - ikke bare snakke