Synger om 
forfølgelse 
og frihetshåp

Tittelen på det nye albumet, Kobani­, er navnet på en by som kurderne har erobret tilbake fra IS.

– Min store oppgave som artist, som også er en livsoppgave, er å forsvare mennesker mot urett og forfølgelse, sier Ferhat Tunc.

– Kan sangene mine være med på å verne om den dyrebare og truede friheten og kulturen i Tyrkia­, blir det også meningsfullt og riktig å leve tett på den virkeligheten og de folkene jeg beskriver i sangene mine.

LES MER: Fyrer løs mot dobbeltmoral

Dratt mot noe større. Vårt Land treffer 51-åringen i Oslo i forbindelse med lanseringen av Kobani, som er gitt ut på Kirkelig Kulturverksted. Lanserings- konserten i Oslo blir i april.

På den forrige plata beskrev Ferhat Tunc folkemordet på kurderne­ i 1938. På den nye plata­ er han like hjerteskjærende åpenhjertig når det gjelder lidelsen han har sett ramme folkegruppene som bor i og omkring Tyrkia: Kurdere, men også yazidier og armenere.

Av sikkerhetshensyn måtte han emigrere til Tyskland i 1979, ett år før militærkuppet 12. september 1980. Etter 14 år i eksil valgte han likevel å vende tilbake til hjemlandet. Med sitt kulturelle og politiske engasjement for kurdernes­ frihetskamp mens han bodde i Tyskland, manglet det ikke på advarsler.

– Jeg er flere ganger blitt varetekstfengslet­, forhørt og rettsforfulgt. Nylig fikk jeg en betinget årelang fengselsstraff. Men det er verdt det. Man kan holde en fugl fanget i et gullbur, men den vil alltid lengte tilbake til stedet den kommer fra. Det har med identitet og solidaritet å gjøre, sier Tunc.

Foreldrene hans bodde der i mange år, men har nå flyttet tilbake til Dersim, en kurdisk by i Øst-Tyrkia.

– Jeg hadde det bra der, men flyttet tilbake lenge før dem. Jeg ble dratt mot noe større og viktigere­ enn egen komfort.

LES MER: Fant det de lette etter

Banket opp. Under den første­ konserten på tyrkisk jord, i Istanbul, ble han hilst som en helt av publikum. Bak scenen dukket likevel­ militære politifolk opp og anholdt ham. Det var de to sangene på kurdisk som fikk dem til å gripe inn.

– Jeg ble beskyldt for separatisme; propaganda for opprettelsen av en egen og uavhengig stat for kurdere. Jeg ble forhørt, og jeg ble banket opp. Til slutt slapp de meg fri.

Ferhat Tunc tilbrakte de neste tolv dagene i et fengsel i Ankara.

LES MER: - Musikkens svar på Kirkens Bymisjon

Blokkert Facebook-side. Etter­ en konsert i Diyarbakir øst i Tyrkia­ ikke lenge etterpå, gjentok det seg. Denne gangen hevder han politifolkene gikk enda hardere til verks.

– Det var fire stykker som slo meg, mens de ropte at det var prisen for å jobbe mot staten. En politimann sa det hadde vært mye bedre for meg om jeg vendte tilbake til eksil i Tyskland, enn å provosere myndighetene på tyrkisk jord. Det som for dem er provokasjon, er for meg blant annet en klar oppfatning av at regjeringen i Tyrkias støtte til IS er en effektiv måte å bekjempe kurderne på.

– Frykter du ikke nye forhør, eller å bli tatt til fange av IS?

– Jeg opplever at jeg er i trygg avstand til IS, men ikke til de militære myndighetene i Tyrkia. Likevel kan jeg ikke la frykten­ overmanne meg, da ville jeg ødelagt­ meg selv. Sangene mine ville også ha mistet kraften.

Ferhat Tunc blir aldri spurt om å synge på tyrkisk fjernsyn. Platene­ hans er ikke forbudt, men han opplever at det er vanskelig å spre informasjon om musikken. Han tror ikke det har gjort situasjonen hans bedre at han var med å grunnlegge det kurdiske frihetspartiet HDP.

– Myndighetene har blokkert Facebook-siden min, med 600.000 følgere. Jeg jobber med å få åpnet den igjen.

LES MER: Sanger fra turbulent samtid

Ingen grenser. Med Kobanis tydelige elementer av tyrkiske og kurdiske tradisjoner, innrammet av vestlig pop og rock, vil flere kalle det nye albumet til Ferhat Tunc for verdensmusikk. Flere tyrkiske musikere, inkludert et tolvmanns strykeorkester, bidrar sammen med norske musikere som blant andre Knut Reiersrud og Mari Boine. For produsenten Erik Hillestad føltes det naturlig at innspillingen skulle foretas både i Istanbul og I Oslo. Ferhat er enig:

– Musikk kjenner ingen grenser, derfor er den også et glimrende middel til å formidle informasjon om uretten som rammer land og befolkningsgrupper. At de to siste platene mine kommer på et norsk selskap, og selges i Norge, vil forhåpentligvis også få nordmenn til å engasjere seg mer for kurdernes sak, sier Tunc.

Takker Sting. At hans blanding av kurdisk folkemusikk og vestlig popmusikk, har fått solid nedslagskraft i så vel hjemlandet som resten av Europa, takker han ikke minst artister som Sting, Peter­ Gabriel og Paul Simon for.

– De gikk i bresjen for en tilnærming mellom vestlig pop og rock og forskjellige lands folkemusikk. De gjorde det med stor musikalsk dyktighet, men ofte en like frimodig evne til å løfte opp viktige politiske saker for minoritetsgruppene i de aktuelle landene, og det har gjort underverker.

Selv vokste han opp med foreldre og besteforeldre som rendyrket kurdisk folkemusikk.

– Likevel fikk jeg lov å høre Rod Stewart, Bob Dylan og Chris de Burgh på radio. Jeg tok med det jeg opplevde var det beste fra begge kulturer, og bruker det for å gjøre verden til et bedre sted.