Satser ungt i kulturpolitikken

I den nye regjeringsplattformen etableres barne- og ungdomskultur tydelig som eget felt innen kulturpolitikken.

Nå lover regjeringen en egen stortingsmelding om saken. 
Aktørene på feltet har klare forventinger, men er også spørrende til hva dette vil bety i praksis.

Ingen sandkasse

Det er Venstres stortingsprogram som danner rammeverket i det regjeringserklæringen tar inn et eget underkapittel om barne- og ungdomskultur. For verken Sundvollenerklæringen, Høyre eller Frps program har til nå tematisert dette spesielt.

Likevel har ikke Venstre gjort rent bord i den endelige avtalen:

Venstre ønsket et eget kulturløft for barn og unge. Dette er nå blitt til en intensjon om en stortingsmelding om saken.

Venstre ønsker «å styrke» Frifondsordningen for barne- og ungdomsorganisasjoner, mens regjeringen vil «sikre en fortsatt god Frifond-ordning».

Høyres programformulering om at «Kulturskolenes rolle som regionale talentaktører må styrkes», er tatt inn i plattformen. Mens Venstres ønske om å skape en kulturell sandkasse, et tilbud rettet mot barnehagene etter modell fra den kulturelle skolesekken, ikke er tatt inn.

LES OGSÅ: Bedre, men ikke helt i mål

Taust

Tausheten om den kulturelle skolesekken i regjeringsplattformen er også en av de tingene som kulturaktørene merker seg.

– Det er flott at kunst- og kulturtilbudet for barn og ungdom løftes opp og frem. Men jeg savner at den kulturelle skolesekken nevnes. Den har utviklingspotensial og kunne vært løftet frem, sier Taran Bjørnstad, leder for Norske barne- og ungdomsbokforfattere.

Retorikken i plattformen legger stor vekt på frivillighet. Aktørene ser ulikt på hvordan dette skal tolkes.

– Frivillighet er fint. Men vi trenger noe mer, og må se frivillighetens rolle i sammenheng med både skolen og offentlige ordninger, sier Bjørnstad.

Hun trekker frem at norsk barne- og ungdomslitteratur har en sterk posisjon i dag, og at dette skyldes både politisk vilje og økonomiske incentiver.

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) merker seg at regjeringen legger vekt på at frivilligheten skal være fri for politisk styring.

– Dere leser ikke formuleringene dit at kulturen skal leve mest mulig uavhengig av statlige støtteordninger, slik Frp i prinsippet ønsker?

– Vi leser dette dithen at Venstre har fått gjennomslag, og at regjeringen ønsker gode, ubyråkratiske støtteordninger, sier Rode Hegstad, leder for LNU, og viser blant annet til en formulering under punktet om frivillighet og idrett, der regjeringen presiserer at de vil «bidra til at frivilligheten vokser frem nedenfra (...) gjennom blant annet brede og ubyråkratiske støtteordninger».

LES OGSÅ: Her er den blågrønne trospolitikken

Spente

Når det gjelder den varslede stortingsmeldingen, sier Rode dette:

– Vi er spente på hva den skal handle om. Men tenker at den må dekke kultur av, for og med ungdom. Det at barn og unge skal kunne delta på egne premisser er viktig. Da er det særlig noen behov som barne- og ungdomsorganisasjonene har, som regjeringen må lytte til.

– For eksempel?

– Frie midler er viktig. Tilgang til lokaler og det å ha et sted å være er også en utfordring for mange. Det må også være enkelt å søke om midler, og forholde seg til myndighetene, sier hun.

Repetisjoner

Ole Marius Hylland ved Telemarksforskning opplever at grepet med å gjøre barne- og ungdomskultur til et eget område i regjeringsplattformen ikke er spesielt revolusjonerende:

– Jeg tror ikke man skal lese dette annerledes enn at det er et felt det er lett å bli enige om. Alle er for barne- og ungdomskultur, sier han, og peker på at dette har vært en satsing hos Kulturrådet gjennom flere år, at det er bred politisk oppslutning rundt kulturskolen, samt at den kulturelle skolesekken er et veletablert virkemiddel:

– Ingenting tyder på at man vil gjøre noe med den kulturelle skolesekken, kanskje fordi den er finansiert via spillemidlene. Dermed går den utenom de vanlige budsjettdiskusjonene, påpeker han.

– Hva vil en stortingsmelding inneholde?

– Trolig vil vi igjen få en diskusjon av forholdet mellom kunst og pedagogikk, en som har pågått så lenge den kulturelle skolesekken har eksistert. Men den vil også inneholde diskusjon rundt den nye rollen til Kulturtanken. Også kulturskolenes rolle vil sikkert bli debattert igjen. Samt hvilken rolle Kulturrådet skal spille.

LES OGSÅ: Hareide: «ytterliggående sekulær» verdiforankring

Brennbart

– Vil dette evne å vekke bredere politisk debatt?

– Kulturpolitikk, og spesielt det som gjelder barn og unge, er jo et konsensusfelt. Det som er brennbart, handler om forholdet mellom den kommersielle barne- og ungdomskulturen og den som er offentlig sanksjonert. Og det å få en stortingsmelding som ikke drøfter 
digital kultur og spillkultur, vil være rart.

– Satt på spissen: Spørsmålet er om gaming skal inn den kulturelle skolesekken?

– Ja. Hvis den kulturelle skolesekken skal forholde seg til de kulturuttrykkene som er viktigst for barn og unge, så kommer vi ikke utenom den digitale kulturen, sier Hylland.