Reise med overskudd
Humor og det spektakulære er gitt best plass når det reises jorden rundt gjennom opera
Jules Vernes klassiker har blitt underholdende opera, men klarer aldri helt å gripe, skriver vår anmelder.
Fotograf Erik Berg
«Alt er tall og tall er alt» synger Phileas Fogg. Som store søyler av tall trer London frem for oss på Operaens hovedscene i detJorden rundt på 80 dager finner sitt startpunkt. Hovedpersonen i Jules Vernes klassiker har nettopp inngått sitt berømte veddemål, siden blir vi tatt med til Paris, Roma, Kina og Stillehavet for å nevne noen av de hele 42 sceneskiftene publikum geleides gjennom i løpet av forestillingen.
Visuelt slående. Når Gisle Kverndokks nyskrevne norske opera nå endelig settes opp (etter to års utsettelse grunnet krevende teknikk) er det nettopp de slående kulissene og det spektakulære scenemaskineriet som i første omgang bergtar.
Her bringer scenograf John-Kristian Alsaker oss effektivt med til alt fra Eiffeltårnet, Colosseum og Frihetsgudinnen. At elefanter, flyvende operasangerinner og fem meter høye kameler også klarer å gli inn som den selvfølgeligste del av scenebildet, gjør at man som publikum raskt inngår en kontrakt for operaopplevelsen der minstemann også er ment å skulle holde interessen oppe. Godt hjulpet av regissør Stein Winge og Tzara Tristana som klarer å drive forestillingen i havn uten for tydelige regigrep.
