Oppsøker ondskap 
for å forstå

– Vi oppsøker ikke regjeringskvartalet for å kunne pynte oss med å ha vært der, men heller ut fra et behov for å ta del i sorgprosessen og å dele smerten, sier Trond Berge, førsteamanuensis i sosialantropologi ved NTNU.

Han forsker på såkalt mørk 
turisme og har spesielt tatt for seg gravlunder og minnesmerker etter første verdenskrig.

– Et sted som regjeringskvartalet kan kobles til fenomenet mørk turisme. Det er nok ikke noe nytt i at vi har behov for å oppsøke steder med en vond 
historie, sier Berge.

Han understreker at årsakene kan være sammensatte.

– Et vanlig syn på denne formen for turisme, er at vi har et behov for å møte døden, men det henger nok også sammen med et behov for å ta del i historien. Oppsøker du et slikt sted, kan du oppnå en følelse av å være en del av en viktig begivenhet, sier han.

LES ANMELDELSE: Stille og sterkt

Kikking

Ifølge sosialantropologen er det et element av kikking i mørk turisme, men for at nysgjerrighet skal overvinne det grusomme, er det nødvendig med en viss anstand.

– Kikkerdimensjonen ved mørk turisme knyttes gjerne til noe nedrig i menneskenaturen. På sikt vil kanskje noen kunne se på det som skjedde med nysgjerrighet, men enn så lenge handler det i tilfellet regjeringskvartalet om å bearbeide hendelsen, sier Berge.

Det sublime

– Terroranslaget mot regjeringskvartalet er fortsatt så nært, at jeg tror det vil være en moralsk forferdelse som dominerer blant de besøkende. Det kan være utenlandske turister vil kunne se det litt annerledes, sier Lars Fredrik Svendsen, professor i filosofi ved Universitetet i Bergen.

Svendsen mener at mennesker til alle tider har estetisert det vonde.

– Det å oppsøke et slikt sted kan være en mørk kilde til estetisk velbehag. Vi har et behov for å oppsøke det sublime – noe vi i estetisk sammenheng kan forklare som noe grensesprengende
og overveldende. Kort fortalt noe som er for stort til at vi kan 
begripe det.

LES OGSÅ: – Nødvendig utstilling

Etikk og estetikk

Ifølge professoren har estetisering av det onde vært gjenstand for diskusjon i filosofien i lang tid. I 
Edmund Burkes avhandling om det skjønne og det sublime fra 1757, hevder den britiske filosofen at det finnes en mørk kilde til estetisk nytelse i oss.

– Eksemplet Burke bruker, er at selv om du har ubegrensede midler til å sette opp et teaterstykke – du kan plukke fritt blant regissører, skuespillere og scenografer – vil en offentlig henrettelse trumfe det. Selv om teater-
salen er stappfull, vil den tømmes i løpet av få minutter hvis det annonseres at hoder skal rulle på plassen utenfor, sier professoren.

Følg spalten på Facebook og Twitter!

Svendsen forteller at det ikke nødvendigvis er noen kobling mellom etikk og estetikk. Det som vekker moralsk avsky kan være estetisk tiltrekkende. Til alle tider har kulturuttrykk tatt for seg menneskelig ondskap. Han påpeker det paradoksale i at vi ønsker å oppsøke vonde 
steder, når vi normalt søker størst mulig avstand til det som fyller oss med frykt.

– Det moderne mennesket 
lever svært beskyttede liv. En stor del av følelsesapparatet vårt ligger brakk, sånn sett fyller
det kanskje et emosjonelt 
behov i oss. Alt fra mørk turisme til skumle dataspill blir en måte å ta i bruk de delene av følelsesregisteret på.