Hvilken plass har religiøs eller spirituell symbolikk i samtidskunsten? Vi spør Hanne Beate Ueland, kunsthistoriker og direktør ved Stavanger Kunstmuseum.
– Et stort spørsmål, men jeg ser vel ikke noen utpreget tendens. Det finnes kunstnere som eksperimenterer med åndelighet i verkene sine. Et eksempel er norske Josephine Lyche, svarer Ueland.
Under fjorårets Høstutstilling stilte Lyche ut en serie geometriske veggskulpturer som publikum kunne hente energier fra, tydelig inspirert av nyreligiøsitet.
LES MER: – Kunst og religion er ulike måter å søke erkjennelse på
Symbolisme
Samtidig dras museer og gallerier mot symbolismen som kunsthistorisk retning, påpeker Ueland. Symbolistene (1880–1910) interesserte seg for det som skjulte seg bak den synlige verdenen – fantasier, drømmer, ideer, ånd og lidenskap.
– Symbolismen har vært tema for flere utstillinger internasjonalt de siste årene. Museene henter frem kunstnere fra starten av 1900-tallet som står i en slik tradisjon, forteller Ueland
Hun nevner franskmannen Odilon Redon på Glyptoteket i København og Nasjonalmuseets nylig avsluttede Harald Sohlberg-utstilling. Også Stavanger Kunstmuseum har børstet støv av en kunstner med røtter i symbolismen: Olaf Lange (1875–1965).
LES OGSÅ: – Vi har brukt for Odilon Redons kunst i dag
LES OGSÅ: Ny Sohlberg-utstilling viser naturen som sjelespeil
Det skjulte
Utstillingen «Makt og mytologier» viser Langes dragning mot kvinnen som «femme fatale», flora og fauna. Motivene henter han blant annet fra litterære kilder som Bibelen og indiske sagn.
– Lange hadde et bredt interessefelt, og lånte fra mange ulike steder. Han var veldig ut i sin norske samtid, ettersom han ikke passet inn i det modernistiske kunstsynet.
Kunsthistoriefaget har de senere årene åpnet seg mer mot bredden av kunstuttrykk, forteller Ueland. Kunst som tidligere falt utenfor den etablerte kunstkanonen, har fått ny oppmerksomhet. Så også Lange.
– Symboler og kunsthistoriske referanser går igjen hos nåtidige kunstnere som Sverre Malling, som bruker dem ganske fritt i tegningene sine, legger hun til.
LES OGSÅ: – Det rituelle er tydelig hos Marina Abramovic
Fri bruk
Holder vi oss til samtidskunsten, er den spesifikt kristne tradisjonen likevel lite fremtredende, mener Ueland.
En av dem som har dratt veksler på kristen symbolikk, er briten Damien Hirst. Hans skulptur Mother and Child (Divided) (1993) på Astrup Fearnley Museet viser er halv ku og en halv kalv på formalin. Deling av dyr har bibelske referanser. I tillegg peker tittelen mot Maria og Jesusbarnet, som i denne sammenhengen er blitt skilt fra hverandre.
– Hirst spiller på den religiøse betydningen, men på sin egen måte – og også for å skape debatt eller provokasjon.