Kunst for flere sannheter

Det er over hundre år siden han døde, men i dag hentes franskmannen Odilon Redons (1840–1916) kunst frem på ny. En stor utstilling ved Glypto­teket i ­København, Odilon Redon – Into the Dream, er trolig den ­aller ­første i sitt slag i Skandinavia.

– Vi har bruk for hans kunst i dag, mener kurator Line Clausen Pedersen:

– Redon var opptatt av at ­verden, slik vi kjenner den, er sammensatt. Dette tror jeg har gjenklang i våre liv. Vi opplever at verden ikke er statisk. Den er i utvikling. Og vi må ­akseptere at det kan finnes flere sannheter.

Harmoni

Redon hørte til en retning i kunsthistorien som dannet overgang mellom ­romantikken og modernismen: Symbolismen. Den startet i litteraturen, med poeten Charles ­Baudelaire. Hans idé var at kunsten evnet å ­uttrykke en enhet og harmoni som ellers ikke ­eksisterte i den sansbare verden. Dette innebar en klar kritikk av et ­naturalistisk verdensbilde: For i ­kunsten ­fantes en bro mellom sanse­verdenen og menneskets ­indre liv. Men broen spant også ­mellom menneskets virkelighet og en oversanselig verden. Mellom fysikken og ­metafysikken.

Og derfor trenger vi også ­Redons kunst i vår egen tid, ­mener kuratoren ved Glyptoteket:

– Jeg tror vi lever i en brytningstid, der mange savner en åndelig dimensjon. Vi har en lengsel i oss, vi trenger å tro på noe. Og da vender vi oss mot ­billedkunsten, der vi f­inner noe av det samme som vi ­henter i ­kirken, eller i ­musikken: ­Billedkunsten har et potensial for å gjøre mer enn bare å dokumentere og representerer ­virkeligheten. Og når du står foran Redons verker, erfarer mange at det skjer noe inni deg, sier Pedersen.

LES OGSÅ: Kunsten som del av livet

Musiker

Redon gikk i lære både som maler og grafiker, og verkene hans vitner om en ­kunstner som er usedvanlig ­avansert i sitt håndverk. Han har dessuten et bredt ­repertoar av motiver. Og i utstillingen ­bruker man andre gjenstander fra Glyptotekets faste samling til å vise mangfoldet i kunstnernes inspirasjonskilder. Redon leste Dante så vel som Darwin. Han var oppdatert på det siste innen vitenskap og teknologi. Og han spilte fiolin og lot seg inspirere av musikken.

– Ønsket hans var at billedkunsten skulle evne å hensette mennesker i en slik stemning som musikken kunne, forklarer Pedersen.

Luftballong

I verkene ­knyttes bibelske fortellinger, antikk gresk og romersk mytologi, og østlig religion sammen med ­moderne forskning og viten­skap. Et av hans mest ­kjente ­litografier, frem­stiller for ­eksempel et øye som også er en luft­ballong som skyter fart mot himmelen. I kurven ­under ­ballongen ­ligger hodet til ­Johannes døperen. ­Motivet peker frem mot surrealismen, men det ­vitner først og fremst om ­kunstnerens verdensbilde.

– Det som er spennende i kunsten hans, er hvordan det vi tenker på som motsetninger, slik som religion og vitenskap, blir til ulike ingredienser som sam­arbeider. Motsetningene blir da som en motor eller generator, mener Pedersen.

Hun tror dette tiltaler oss i dag.

– Fordi vi ser at det kan være mange sider ved sannheten, og at dette må vi akseptere. Redon sier et sted at litteratur er en sannhet, at vitenskap er en sannhet, men at den største sannhet er skjønnheten.

Skyggens verdi

Redon ­levde på samme tid som impresjo­nistene. Men der de lekte seg med farger og lys, sverget ­Redon lenge til kullstiften. Først på 1890-­tallet tvang lyset og ­fargene seg frem i ­bildene hans. Like fullt hevdet han at også det dunkle hadde vedvarende verdi: Det var gjennom skyggene at kunsten kunne gi plass til ­mysteriet – og dermed også det hellige, mente han.

– Vi ser en voldsom utvikling i karrieren hans. Fra det sorte til fargene. Men når han blir spurt om dette, sier han selv: «Jeg har alltid malt med ­farger». I hans optikk er sort også en farge. Og det er de samme motivene, ­inspirasjonskildene og mot­setningene han har i bildene sine ­gjennom hele livet. Slik kan vi si at han er syklisk i sin produksjon, selv om det er et klart at det skjer et skifte der, fra de små lito­grafiene til de store ­komposisjonene, sier Pedersen.

Kunstnernes kunstner

– Hvordan ble han møtt i sin samtid?

– Han var anerkjent, og ­hadde et stort nettverk av ­intellektuelle, musikere, forfattere, ­teologer og vitenskapsfolk. Han holdt ­mange utstillinger, både alene og sammen med andre. Og alle de nordiske kunstnerne som oppholdt seg i Paris på hans tid, vil ha kjent til Redon. Han var en «kunstnernes kunstner», og det er han stadig vekk. Jeg ser mange unge kunstnere som ser til ham i dag.

– Hvilke billedkunstnere så han til selv?

– Blant annet Eugène ­Delacroix, Edgar Degas og ­Théodore Rousseau. Han er også samtidig med Paul ­Gauguin og Édouard Vuillard, Gustave ­Moreau, og mange av de andre store, og var opptatt av dem. Men det han også gjør, er å gå på Louvre-museet og tegne etter de gamle mestrene. Så han tar i bruk hele historien.

LES OGSÅ: – Kunsten er til å tenke med

Klosterbilder

Utstillingen i København pågår frem til ­slutten av januar. Den er blitt til i sam­arbeid med det nederlandske museet Kröller-Müller, som har en større samling av Redons verker. Initiativtaker og kurator Line Clausen Pedersen sier at hun har vært begeistret for ­Redon i lengre tid. Hun så en stor utstilling av hans verker i 2011, først ble vist ved Grand Palais i Paris, og siden i Montpellier. Hun ble så invitert til å besøke ­Abbaye de Fontfroide, et kloster i Sør-Frankrike som Redon har dekorert.

– Jeg ble helt betatt av hans univers, samtidig undret det jeg at vi ikke kjente denne ­kunstneren bedre. Siden har han ligget i skuffet, og jeg har ventet på å ta hans verden frem igjen, forteller Pedersen.