– Jeg føler meg privilegert som bor på her på Ekely. Det er et godt miljø, men også fredelig og lett å få arbeidsro.

Liv Benedicte Nielsen er på vei ned i atelieret sitt i kunstnerboligen på Edvards Munchs gamle eiendom i Oslo. Over telefon guider hun journalisten gjennom bildene som skal med i den kommende separatutstillingen på Galleri Katakomben i bokhandleren Bok og Media.

– Det siste jeg har gjort er et stort maleri inspirert av Bergprekenen og nattverden. Her er korn og vintre, blomster og fugler. Ofte er symbolikken noe som kommer til underveis i arbeidet, sier kunstneren, som i sommer rundet 80 år.

Malernes bok

Bildene som er valgt, 20 malerier og 10 grafiske blad, er av både nyere og eldre dato. Her er bibelske titler som «Skapelsessalme» og «Herren er min hyrde». Motiver av korsfestelsen, av Noahs Ark, Job og Jesaja. Alle utformet i Nielsens umiskjennelige naivistiske og fargesterke stil.

Utvalget er ikke tilfeldig: I 2019 arrangerer Bok og Media i Akersgata i Oslo en serie utstillinger med ni kunstnere som ifølge initiativtaker Hans Petter Foss «maler ut fra sitt kristne ståsted».

– Går du tilbake til forrige århundreskifte var de religiøse symbolene en selvfølge, sier Foss.

Nå er de sjeldnere mener han, og derfor har han vært bevisst på at utstillingsrekken også skal inneholde flere yngre kunstnere, slik at interessen kan bygges opp igjen. Men først ut er altså 80 år gamle Liv Benedicte Nielsen.

– Bibelen er en fantastisk kilde og noe av det rikeste vi har. Den franske 1800-tallsmaleren Jean-François Millet kalte den «Malernes bok». Jeg er også opptatt av de bibelske salmene og tidebønnene. Tidebønnene er en fin måte å dele inn dagen på – morgen, middag og kveld. Salmene forteller godt om menneskelivet. Alle ville ha glede av å lese salmer, samme hvilket livssyn man har, sier Nielsen.

LES OGSÅ: Ny interesse for religiøse symboler?

Tingenes kjerne

De bibelske referansene var på plass allerede i 1964, da Nielsen debuterte på Høstutstillingen med tresnittene Via Dolarosa. Ser man den rikholdige produksjonen hennes under ett, er det likevel langt fra alle bildene som har like åpenbare spor av religion. Her er naturskildringer, dyremotiver, bygninger, eventyr og gjøglere.

– Finnes det likevel noe åndelig eller sakralt i all kunst du lager?

– Jeg håper det, men det er jo ikke opp til meg alene å vurdere. Andre kan peke på ting i bildene som jeg ikke ser.

Interessen for religion, mystikk og åndelighet utviklet seg videre fra 19-årsalderen. Hun kom i kontakt med Den katolske kirke, og tilbrakte tre år i lære hos en fransk pater som også var amatørmaler og kunstinteressert. 23 år gammel konverterte hun.

– Siden har dette vært tema som har opptatt meg. Det er en måte å sette seg inn i det som er vesentlig på.

Noe uttalt kristent budskap i kunsten vil hun samtidig ikke si at det er.

– Det er formen og de malerske kvalitetene som er viktigst. «Man maler ikke bilder med stemning, men det kan være stemning i et bilde», som en av mine professorer på Kunstakademiet uttrykte det.

LES OGSÅ: – Det rituelle er veldig tydelig hos Marina Abramovic

Erkjennelsesveier

– Kunst må først og fremst være kunst. Så får det andre komme eller ikke, fastslår Nielsen.

Det betyr ikke at det ikke finnes klare paralleller mellom kunst og religion.

– Kunst og religion er for meg ulike måter å søke erkjennelse på og å forsøke å forstå livet. Sånn sett har de også noe til felles med vitenskapen.

Fargene er for Nielsen en måte å uttrykke både naturen, følelser og det spirituelle.

– Fargene er en gave. Jeg er opptatt av liturgiske farger og av hvordan farger virker på oss. Oransje er livgivende og en god farge å jobbe med. Blått er drømmer og fantasier. Grønt er kirkeåret, naturen og roens farge. Gult er solen og lyset.

Den rike fargebruken har kommet mer og mer med alderen. Som ung kunstner gikk det mye i mørke nyanser. Etter hvert begynte fargene å «arbeide seg inn» i bildene, som hun sier.

LES OGSÅ: Avviser at tro er glemt i den nye kulturmeldingen

Ut i verden

Nielsen synes ellers hun har holdt seg til omtrent samme stil siden hun var elleve og begynte på barnemalerskole hos en østerriksk kunstner nær Majorstuen.

– Men når det gjelder innholdet, skjedde det som sagt en vending med katolisismen. Etter hvert er jeg også blitt mer økumenisk, blant annet gjennom bevegelsen Tro og lys.

Tro og lys er en internasjonal, kristen bevegelse for utviklingshemmede og deres familier og venner. Nielsen, som har en funksjonshemmet bror, snakker også varmt om Mariahuset på Frogner – et fellesskap av mennesker med og uten funksjonshemming.

– Det Mariahuset formidler av nestekjærlighet og trosdybder er en viktig kilde i vår tid. Jeg lærer mye av min brors måte å være på.

Reising har det også blitt rikelig med gjennom et langt kunstnerliv. Lappen tok hun da hun var 50. Etterpå kjørte hun rundt i Europa og tegnet skisser. 80-årsdagen feiret hun i den norditalienske småbyen Assisi, et sted hun stadig vender tilbake til.

– Troen og livet hører sammen. Det du er og gjør, er opptatt av, vil også avtegne seg i kunsten.

LES OGSÅ: Kunst for flere sannheter