3 minutter og 23 sekunder er verdt hele albumet

Hvem var Elise? En kjæreste, en forventet kjæreste, en fiktiv «kjæreste», en Elisabeth, som på grunn av Beethovens elendige håndskrift ble tolket som Elise? Musikkhistorien har lurt på til hvem, ingen vet – men vakrere frieriblomst finnes ikke, Für Elise er i hvert fall manges Beethoven-vignett, ved siden av åpningen av Skjebnesymfonien: Ta-ta-ta- taa, Ta-ta-ta- taa ...

Tett og lite

Den «nye» Für Elise finnes på den ferske innspillingen av en av de fineste Beethoven-tolkerne for tiden, den fineste etter mitt behag, Paul Lewis. Den omringes av Beethovens Bagateller, som svært sjelden høres – dette er anledningen. Nå skal det sies, mange av dem er bagateller i ordets rette forstand. Men de hører med i verklisten, og her serveres de på gullfat. De 28 småstykkene avrundes med den mer kjente Fantasia op. 77 – en tett, liten «sonate» på ni minutter.