Flere kvinnekor synger på første vers

– Det har blitt en større sosial konstellasjon enn noen hadde sett for seg, sier Marie Nordby Wernø.

Hun er en av tre initiativtakere bak Akerselva kvinnekor, som tidligere i desember solgte ut Kulturkirken Jakob i Oslo. De kaller seg et feministisk og sosialistisk kor, og befinner seg i et bredt musikalsk terreng. Denne variasjonen var viktig fra start.

– Noen av oss lette etter et kor, men fant ikke noe som passet oss. Da fikk vi det for oss å starte selv. Det sprang ut av et ønske om å synge de låtene vi ville, fra Robyn til sosialistiske viser.

De begynte som et stuekor høsten 2015, og fra januar 2016 rekrutterte de stort blant venner og venners venner. I slutten av måneden talte koret 39 medlemmer. En gang på vårparten så de tre initiativtakerne på hverandre og trakk et lettelsens sukk over at de ikke fikk med seg noen brummere, altså folk som har vanskelig for å finne tonene.

– En del av de som er med i koret i dag, ville ikke ha kommet inn senere. Ikke fordi de ikke er gode nok, men vi har blitt strengere etter hvert. Vi begynte med en veldig lav terskel.

Wernø ser ikke på koret som en erstatning for fellesskap der både kvinner og menn inngår, men hun tror et kvinnelig fellesskap er et viktig supplement og ser kvaliteter ved kjønnsdelte forum.

– Kvinnebanken har blitt et begrep for oss. Det er et sted å søke råd, og et fint fellesskap når andre ting rakner litt.

Fordommer mot kvinnekor

Det finnes flere filmer som portretterer mannskor. Heftig og begeistret, dokumentaren om Berlevåg mannsangforening, vant Amanda-pris for både best film og beste dokumentar i 2001. I fjor gjorde kordokumentaren For vi er gutta seg bemerket, og reklamerte med «Ekte vennskap, ekte følelser, ekte mannfolk».

Men kvinnekorfilmene lar vente på seg. Det synes Kristin Storrusten, forfatter, journalist og korist i Akerselva kvinnekor, er synd.

– Jeg drømmer om den store kvinnekorfilmen. Eller i det minste en liten en. Hva som helst. Det hadde vært fantastisk med en film om et kvinnekor som også menn ville se.

Storrusten viser til den ofte omtalte tendensen om at mannlige utøvere har mannlig og kvinnelig publikum, mens kvinnelige utøvere har kvinnelig publikum. Hun tror mannskorets plass i offentligheten henger sammen med dette, og mener det starter allerede i barnealder.

– Sølvguttene får mye mer oppmerksomhet enn Det norske jentekor. Det er nok et kjønnsaspekt der, det er liksom mer stas med gutter og menn som synger.

Hun tror dessuten det finnes en del fordommer mot kvinnekor. At ikke kvinnekor kan spille på de samme store følelsene og skape det samme fellesskapet som mannskor, synes hun det er rart at noen tror.

– Kvinnekor blir gjerne sett på som fjollete, skravlete og noe man gjør for kos, eller så blir det stemplet som for pent, vakkert og seriøst.

Økning

Interessen for kor har økt de siste årene. Koralliansen samler statistikk fra en rekke ulike organisasjoner, og siden 2016 har det blitt over 300 flere kor og 7.000 flere sangere.

Norges korforbund er den største kororganisasjonen i landet. Om man sammenligner SSBs kulturstatistikk fra 2009 og forbundets nåværende medlemstall, har antallet blandakor og mannskor minket, mens antall damekor har økt med 14 prosent.

– Vi ser en trend der flere blandakor blir damekor, og det handler om at det blir vanskelig når det blir færre og færre menn. En del blandakor sitter kanskje med én tenor og to basser, og da blir koret gjerne gjort om til damekor, sier Tove Ramlo-Ystad, musikksjef i Norges korforbund.

Hun mener en del av de gode blandakorene har forsvunnet, og tror det handler om at det har blitt mer populært å synge i enten damekor eller mannskor. Hun ser en tendens der det dukker opp flere kor med like stemmer.

Ny giv

– På Os har vi også et stort mannskor, så det var vel helst der mennene holdt til. Vi konkurrerte på en måte om mennene, sier Britt Randi Stenseth, leder i Os damekor.

Frem til januar i fjor het de Os blandakor, men da det bare var tre mannsstemmer igjen, hvorav den ene nærmet seg pensjonsalder, bestemte de seg for å bli et rent damekor.

– Det gjorde at en del sluttet. Særlig de eldste medlemmene, de som har de mørkeste stemme, ville ikke synge i et rent damekor. Men ellers har det vært et veldig løft, forteller Stenseth.

Hun forteller om en mer positiv stemning i koret, og et voksende engasjement blant medlemmene. Hun tror det å starte på noe helt nytt opplevdes som en ny giv, og samarbeider fortsatt tett med de sangglade mennene i området. Fremover venter både jule- og nyttårskonsert sammen med Os mannskor.

Fellesskapsfølelse

Selv om det var et knippe flere mannskor i 2009 enn i dag, forteller kommunikasjonsrådgiver i Norges korforbund, Ragnhild Aadland Høen, at forbundet har fått 14 nye mannskor i løpet av det siste året. Selv om hun mener noen av de eldre mannskorene vil dø ut, påpeker hun at unge menn starter nye kor, og tror at nedgangen i antall organiserte mannskor har flatet ut.

– Mannskortrenden har vært fallende en del år. Vi synes mannskor er et viktig tilbud, dessuten finnes det mye flott mannskorrepertoar. Vi har gjort en aksjon for å få fart på mannskor-Norge, og det siste året har det blitt etablert en del nye mannskor igjen, sier Åsmund Mæhle, generalsekretær i Norges korforbund.

Norsk sangerforum er en annen sentral kororganisasjon. Daglig leder Kjetil Aamann har ikke merket noen merkbar dreining mot kjønnsdelte kor, men mener kor generelt har høy popularitet.

– Det er fortsatt en del flere blandakor enn kor for like stemmer, men jeg ser at det stadig etableres nye dame- og mannskor. I mange tilfeller blir det startet nye kor fremfor å søke seg til allerede eksisterende kor.

LES OGSÅ:

[ Trønderkor inntar verdensscenen ]

[ Juleoratoriet for barn ]

---

Fakta:

---