Bjørn Eidsvåg samle gamle frender

Konserten med Bjørn Eidsvåg & Frender i Kulturkirken Jakob i fredag kveld ble tidlig utsolgt. De to årene bandet var aktuelle, fra 1975 til 1977, huskes av mange. LP-en de ga ut er blitt samlerobjekt.

– Hvordan er det å gjenforenes etter 40 år?

– Veldig gøy, og litt rart. Låtene er mer rocka enn jeg kan huske, mens flere av tekstene i dag oppleves temmelig stive og korrekt evangeliske. Jeg fatter fremdeles ikke at vi kunne skapte bruduljer i deler av kirkelandskapet på den tiden, sier Bjørn Eidsvåg.

Preget av sin samtid

Det er pause under en intensiv øvingsøkt få timer før den første offentlige opptredenen på nesten 40 år. Alle originalmedlemmene fra Inn for landing-LP-en er på plass.

– Står du fremdeles for sangene, også de evangeliske?

– Jeg har ikke behov for å ta avstand fra noen av sangene. De er preget av sin samtid. I dag synes jeg uansett det er for mange tekster som bærer mer preg av å skulle tilfredsstille menigheten, enn å si noe som virkelig gjør inntrykk. På Inn for landing nektet vi uansett å pakke inn budskapet, heller ikke politisk. Vi sang jo om både Vietnam og forurensning.

– Var det kanskje det siste som opprørte såpass mange kristne på den tiden?

– Kanskje. Dessuten så vi jo ut slik vi gjorde, med hår og klær. Jeg skjønner likevel ikke at såpass mange ble provosert av oss. Selv om det var litt kult å føle at man stod på barrikadene, så hadde vi også behov for å bli godtatt av flest mulig.

LES OGSÅ: Bjørn Eidsvåg: – Jeg sviktet min døende far

Inviterte Børud

Under fredagens konsert i Kulturkirken Jakob vil gruppa Frisk Luft, med Arnold Børud, Kjell Fjalsett, Rune Larsen og Ivar Skippervold være gjesteartister. Bjørn Eidsvåg tok initiativet til å ha dem med.

– Var ikke Frisk Luft og bandet ditt rake motsetninger på 1970-tallet?

– Jo, de var de pene guttene som fikk spille hvor de ville, mens vi var de uflidde som slett ikke fikk spille hvor vi ville. LP-en vår ble også boikottet av flere kristne platehandlere. Men nå er det tid for å forene alle gode krefter fra 70-tallet, for visst var Frisk Luft dyktige. Arnold Børud er sannsynligvis et av de mest musikalske menneskene landet vårt har fostret.

Fem av de sju frendene som gikk på MF ble prester. Tormod Eikil skal ordineres i nær fremtid. Stig Fossum hoppet derimot av prestestudiet etter fire år, og gikk inn i mediebransjen. Artisten Bjørn Eidsvåg regner seg fremdeles som prest.

– Riktignok har jeg ingen fast menighet, og jeg tviler på om jeg kunne fungert som menighetsprest, selv om jeg ikke har sagt fra meg ordinasjonsløftet. Men jeg utfører en slags prestegjerning uansett, med sangene mine.

– Hvor viktig var perioden med Frender for din senere artistkarriere?

– Veldig viktig. Musikalsk var det en lekegrind, inspirert av for eksempel svenske Hoola Bandoola Band, som vi var inspirert av på den tiden. Det var noe ganske annet enn ten sing-korene jeg ledet i Sauda og i Tonsen i Oslo. Jeg lærte også å ta tekstskrivingen på ramme alvor, ikke minst fordi Erik Hillestad var en veldig viktig inspirasjonskilde. Endelig fikk jeg slippe meg løs, sier Eidsvåg.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Dukket bak trommesettet

Stig Fossum var det eneste ikke-radikale medlemmet i Frender. Han etablerte Den konservative studenforeningen på MF (DKSF), og innrømmer at han kunne være uenig i enkelte av bandets tekster.

– Det hendte jeg dukket langt ned bak trommesettet på de mest politiske låtene. De mer radikale kristne tekstene stod jeg for, barn av Jesusvekkelsen som jeg var. Vi aksepterte uansett ulikhetene våre, sier Fossum.

– Vi gjorde vel noen forsøk på å omvende deg politisk. Selv var jeg omreisende gateevangelist, grepet av Jesusvekkelsen, før jeg fikk en krise og begynte på MF, smiler Odd Kristian Reme.