Mener Hans Nielsen Hauge ble utsatt for et «konservativt kupp»
LITTERATUR: Heltefortellingen som ble skapt på 1870-tallet gjør oss blinde for radikaliteten hos Hans Nielsen Hauge, mener forfatter Trygve Riiser Gundersen. I datidens «Hauge-kupp» ser han også røttene til dagens stridigheter i KrF.
I BYEN: – Vi forbinder haugianerne med landsbygda, men det var ikke dit de først dro. Hauge kom hit – til Christiania, til forstedene og fattigstrøkene sier Trygve Riiser Gundersen foran Damplassen, et av stedene det er kildebelagt at Hauge kom til. I en ny bok vil Riiser Gundersen rive ned gamle myter om Hans Nilsen Hauge.
Erlend Berge
– Dette er faktisk det eneste Hauge-monumentet jeg synes er rørende, sier Trygve Riiser Gundersen.
Forfatteren står foran en rundt to meter høy obelisk utenfor Gamle Aker kirke i Oslo. Den er sort, med et kors på toppen, og forholdsvis anonym i en kirkegård som ellers ikke mangler på forseggjorte gravsteiner. «Indtil sit sidste aandedræt holdt han fast ved den troe, det haab og den kjærlighed som han havde sögt at udbrede og befæste ved tale og daad, ved skrift og en christelig vandel», står det på siden av dem.
Gravsteinen til Hans Nielsen Hauge (1771–1824) er et forsvarsskrift laget av vennene hans på 1830-tallet. Den er også et vitne om Hauge før mytene om ham ble skapt, mener Riiser Gundersen, som nå er aktuell med en 704 sider lang bok om predikanten fra Tune i Østfold, som i sin levetid ble sett på som en samfunnsfiende.
Bestill abonnement her
KJØP
