– Kunsten trenger tidsskriftene

– Nettopp fordi teateret er flyktig per definisjon, så blir dét at noe nedfelles i skrift, og i trykk, spesielt betydningsfullt, sier Riksteatersjef Tom Remlov.

Sist uke skrev Vårt Land om at dagens tidsskrift ikke makter å sette dagsorden i like stor grad som før. Remlov peker på at teateret ofte har problemer med å dokumentere hva som faktisk har foregått, i motsetning til billedkunsten, litteraturen eller musikken der verkene foreligger i evig tid. I den sammenheng blir tidsskriftene viktige, sier han.

– Betydningsfulle

Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift (NSTT) er det dominerende teatertidsskriftet i Norge.

– De er betydningsfulle spesielt fordi de er sitt eneste på sitt fagfelt. Det er så lite kritikk og dybdestoff i andre publikasjoner for tiden – det være seg dagsaviser, ukeaviser og
magasiner av ymse slag. Det er lite skriftlighet generelt, det ser vi også hos oss der teaterets programhefter har blitt mindre. Da blir tidsskriftene spesielt viktige, sier han.

– Synliggjort

Remlov tror at tidsskriftet for det meste påvirker meningsutveksling og begrepsbruk, foruten hans egen orientering om hva som settes opp av forestillinger i Norge. Likevel regner han tidsskriftet som helt vesentlig i teaterordskiftet.

– Jeg tror det hadde vært veldig alvorlig om NSTT hadde forsvunnet. Da hadde vi alle kommet løpende til Fritt Ord og bedt dem om å finansiere et nytt initiativ. I tidsskriftet blir temaer, hendelser, aktører, enkeltpersoner og kunstnere synliggjort og gjort rede for. Hvis det skulle opphøre ville vi mistet en viktig stemme i dialogen om norsk scenekunst, sier han.

LES MER: – Tidsskriftene kan redde kulturjournalistikken

Lite påvirket

Til sammenligning står også tidsskriftet Folkemusikk alene i sitt fagfelt. Helge Skansen er daglig leder for Riksscenen, den nasjonale scenen for folkemusikk og folkedans. På lik linje med Remlov tror han tidsskriftets betydning ligger i deres evne til å være
talerør for musikere på både grasrotnivå og det profesjonelle nivået. Utover dét bruker de ikke tidsskriftet som et verktøy, men heller som en kilde for orientering og overblikk i bransjen.

– Vi på Riksscenen driver booking og nyproduksjonsvirksomhet, noe som gjør at vi ligger foran tidsskriftet hva gjelder å holde oss orienterte om sentrale kunstneres fremtidsplaner. Men så er det heller ikke tidsskriftenes viktigste oppgave å ha fokus på dette. At de derfor har en stor påvirkning på hvordan programmet vårt ser ut i den andre enden, det tror jeg ikke. Tidsskriftenes styrke ligger i å dypdykke ned i forskjellige områder innenfor kunst- og kulturfeltet og både informere, anmelde og stille kritiske spørsmål, sier Skansen.

Påvirker ordskiftet

For kunstfeltets del, mener direktøren for Munchmuseet Stein Olav Henrichsen at tidsskrift som kunstkritikk.no i aller høyeste grad er med på å skape kunstinteresse og kunnskap for kunst.

– Er omtale i dagspressen viktigere enn i tidsskriftet?

– Absolutt ikke. Den brede, allmenne kunstformidlingen er viktig, men vi må ha ulike kanaler for ulike miljø og behov. Tidsskriftet tar for seg det mer spesialiserte behovet, som ikke er dagsaktuell nødvendigvis, men mer generelle. Det må vi også ha.

‘Kunsten trenger 
tidsskriftene’