Kunsten å være kirke

[ Anno er Vårt Lands årskavalkade. Én journalist, ett tema. Les alle historiene fra verden «Anno 2014» her! ]

Kirken er full av kunst. Men hva gjør kunsten i kirken?

Da samtidskunstutstillingen UtOver ble vist på Jakob kirke i oktober, raste debatten om hva slags kunst kirken skal ha rom for. Om kunsten i kirken skal være et verktøy, eller er den en kraft i seg selv.

I århundrer var kirkene den aller fremste kunstarenaen, og bibelfortellingene var de mest brukte motivene. Bibelen var boken å lese, kirken var stedet å være. Men kirken og samfunnet er mindre sammenvevd enn før, og dermed har også mye av samtidskunsten brutt ut. Heller enn å reflektere over Bibelens budskap, reflekterer den nå heller over det teknologiske framskrittet, menneskelig fremmedgjøring, og – en tidløs klassiker- angst.

Kirken har tatt grep. For ti år siden startet arbeidet med kirkens egen kulturmelding, som tok til orde for at kirken skulle jobbe for å bli en tydeligere og viktigere arena for samtidskunst.

Men fortsatt er det en vei å gå, mener blant andre Kristin Gunleiksrud Raaum, generalsekretær for kirkeakademiene. I de tilfellene hvor menighetene er i tvil om kunsten passer inn, så bør de derfor stille ut kunsten, mener hun.

– Uro og friksjon er nødvendig for å komme dypere og forstå mer, så jeg ville ikke hatt noe imot å se for eksempel Bjarne Melgaards kunst i en kirke, sa Raaum.

Det var en tanke som møtte motstand. Blant annet fra kunsthistoriker Paul Grøtvedt, som mente at denne typen samtidskunsten kun kan bidra med å krenke kirkerommet.