Klassisk musikk for folk flest

– For nokre år sidan låg den største kjøpargruppa vår på 65 år og oppover. No ligg han mellom 45 og 55 år, så her har det skjedd ei merkbar endring, seier Eirik Raude, festivalsjef for Risør kammermusikkfest.

Klassisk musikk er i vinden for tida. I 2018 var det den raskast veksande musikksjangeren om ein ser på strøyme- og salstal. Også konsertarrangørane opplever auka engasjement hjå unge. Risør-festivalen har gjort fleire grep for å få eit yngre publikum.

– Vi lagar festivalopplevingar som passar for dei mellom 25 og 45 år. Betre presentering av programmet og scenar tilrettelagt for det breie publikumet gjer at vi klarar å lage festivalstemning for publikum i fleire aldrar, seier Raude.

I Oslo-filharmonien har dei rekruttert ungdom til å vere ambassadørar for klassisk musikk. Ved å tilby ungdomane gode tilbod, håpar Filharmonien på lovord i retur.

– Ambassadørane våre er mellom 18 og 25 år. Dei spreier positivitet om opplevingane dei har på konsertane våre gjennom sosiale medium. Såleis viser vi at klassisk musikk er ein kultur som passar for ungdom. Til gjengjeld får ambassadørane bli kjent med musikarane, gratis billettar og innimellom ordnar vi eksklusive møte med dirigentar og solistar, seier Beate Brox, kommunikasjonsansvarleg ved Oslo-filharmonien.

LES OGSÅ: Klassisk musikk har blitt ein trend

Uformelle konsertar

Sigrid Traasdahl, kommunikasjonsrådgjevar i Det Norske Solistkor, har skrive masteroppgåve om publikumsutvikling innan klassisk musikk. Ho meiner dei tradisjonelle institusjonane kan kjennast framande for ungdom.

– Eg trur mange unge slit med å føle seg heime på klassiske konsertar. Mange er nok usikre på kva dei skal ha på seg, når dei skal klappe, når det er lov å snakke og om dei i det heile tatt kan nok om musikken dei høyrer på, seier Traasdahl.

Traasdahl fann ei scene for klassisk musikk i New York som har knekt koden for å fenge eit yngre publikum.

– Eg var på ein intim spelestad i New York som heiter National Sawdust. Utøvarane var uformelt kledd i jeans og sneakers og dei snakka mykje med publikum undervegs. Publikum fekk drikke øl og vin og hang i baren etter konserten.

– Korleis fungerte denne konsertmodellen?

– Det blei ei sosial greie, samstundes som dei bevarte stilla og merksemda medan musikken blei spelt. Slike plassar er med på å bryte ned barrieren for folk som ikkje kjenner seg heime i dei klassiske institusjonane.

LES OGSÅ: Stjernedirigent blir skulda for å skape fryktkultur

New York i Oslo

Det er ikkje berre i New York at klassisk musikk har funne vegen til puben. Ein gong i månaden tek Barratt Due-studentar med seg instrumenta sine til Grünerløkka Brygghus for å spele.

– Det er givande å spele for folk som ikkje går på klassisk konsert til vanleg. Ofte er det folk til stades som ikkje er klar over at det skal vere konsert. Det er ikkje mange plassar ein kan slumpe over klassisk musikk på den måten, seier Nora Elida Kvam.

Kvam speler bratsj og står bak konseptet Klassisk pub. For studentar ved den prestisjetunge musikkinstitusjonen, Barratt Due, er det kontrastfylt å spele for pubgjestar.

– Vi er vande til å spele for eit publikum som vurderer det tekniske nivået på spelinga vår. Difor er det frigjerande å spele for folk som i større grad lyttar til musikken. Når vi speler her, får vi leike med å skape atmosfære.

– Kva tykkjer gjestene om å få klassisk musikk til ølet?

– Dei set pris på det! Mange kjem att for å høyre meir.