Kirkelig Fornyelse tapte de store kampsakene
I kirkelig stridsspørsmål om kvinneprester, abort og samliv var Kirkelig Fornyelse en motkultur som ble borte.
Prosesjoner som denne er blitt vanlige i Den norske kirke. De er imidlertid ikke kommet av seg selv.
Efrem forlag
Å skrive norsk kirkehistorie fra de siste 50 år uten å gi Kirkelig Fornyelse plass, ville være slett håndverk. Det hevdes flere ganger i bevegelsens nye selvbiografi. Som ung teologistudent med lavkirkelig bakgrunn var Merete Thomassen selv tiltrukket av det nye gudstjenestelivet som Kirkelig Fornyelse utviklet i Gamle Aker kirke. Vi har bedt henne kommentere KFs rolle i nyere norsk kirkeliv.
– Mye av det som skjedde i Gamle Aker kirke vil bli stående som helt vesentlig rent kirkehistorisk. Uten å nevne navn har mange personer brakt disse impulsene inn på lokalplan i kirken. Jeg har stor respekt for det arbeidet KF har gjort. At jeg fikk oppleve gudstjeneste livet i Gamle Aker har vært livsformende for min egen vei. Som kvinnelig teolog var det imidlertid ikke noe alternativ å gå inn i bevegelsen, sier Thomassen som er førsteamanuensis i liturgikk ved Teologisk fakultet på Universitetet i Oslo.
LES MER: Kirkelig Fornyelse ble et rom for de hjemløse i Den norske kirke
Bestill abonnement her
KJØP
