Harmoni siden Mozarts tid

– Det er interessant å se hvor 
tidlig ute Harmonien var med de store verkene fra kontinentet.­ Både Haydn og Mozart ble ­fremført bare noen få år etter at verkene ble komponert. Det er ­imponerende hvor fort de ­fanget opp de nye verkene, bare å få ­notene til Bergen var litt mer komplisert enn i dag, sier Leif Ove Andsnes.

Åpenbaring

I morgen spiller og dirigerer han Mozarts klaverkonsert nr. 20, slik Mozart selv ledet den fra pianokrakken under­ uroppførelsen i 1785.

Bergen Filharmoniske orkester (Harmonien) var hans første møte med orkesterverdenen.

– Jeg var 16 år og det var en åpenbaring å høre et fullt sym-foniorkester fylle rommet i Grieghallen med slik voldsom vellyd. De spilte Mahlers 1. symfoni, det var en opplevelse som satt lenge i. Jeg fikk en enorm appetitt på symfonisk musikk og ble fast torsdagsgjest, forteller Andsnes.

Grieg

Det skulle gå bare to år før han selv gjorde sin første fremførelse av Griegs a-moll-konsert, sammen med Harmonien.

– Jeg husker ikke noe særlig fra fremføringen, det var en litt-utenfor-meg-selv-opplevelse.­Men jeg fikk et inntrykk av at det hadde gått bra. Det jeg husker best, er at det var ­«tjoka» fullt. Pågangen var stor og arran­gørene hadde åpnet salen slik at publikum fylte alle trapper og rom – sikkert ikke helt i tråd med brannforskriftene, forteller­ Andsnes.

Det er blitt mange konserter og turneer med Harmonien for pianisten fra Karmøy.

– Jeg er blitt veldig glad i ­orkesteret – og i Grieghallen. Musikken fyller hallen uten å ta all luften, klangen får rom uten at lydopplevelsen blir påtrengende. Harmonien har en gjennomsiktig og fin klang, og er et ekspressivt orkester, mener han.

LES KOMMENTAR: Låter musikken annerledes i Bergen enn i Oslo? Ja!

Eldst

I en liten notis i Bergens Adressekontors Efterretninger kunne man i oktober 1765 lese 
at «et lidet mucikalsk Sælskab her i Byen skal været bleven oprætted den 8. october».

Harmonien kaller seg «et av verdens eldste» orkestre. Blant de store blir de trolig bare slått av Dresden Staatskapelle og ­Gewandhausorkesteret i Leipzig.

– Orkesteret var en frukt av opplysningstiden og borgerskapets frie initiativ, de fleste tilsvarende ensembler var på den tiden tilknyttet adel og kongelige hoff, eller de store kirkene, forteller direktør Bernt Bauge.

I 1765 var Bergen Norges største by med 14.000 innbyggere.

– Vi var tross alt en utkant i ­Europa, men Hansa-handelen gjorde at forbindelsen til kontinentet var bedre her enn i ­andre norske byer. Jeg tenker at det fortsatt er bemerkelsesverdig at en forholdsvis liten by som Bergen har et internasjonalt etablert symfoniorkester med 101 musikere, sier Bauge.

Stolt

– Harmonien har vært navet i byens musikkliv. Musikk-interessen må ha vært glødende allerede for 250 år siden, selv om konsertene ble spilt for en liten krets. Stoltheten og entusiasmen rundt orkesteret er ikke mindre i dag, mener Bauge.

Edvard Grieg ledet orkesteret på 1880-tallet og erklærte at «det må leve evig: han testamenterte hele sin formue til Harmonien.

Økning

Orkesteret har en rekke faste støttespillere, og har også fått generøse beløp til 
jubileumsfeiringen. Harmonien­ har et lojalt, dedikert publikum og antallet abonnenter er økende.­

– Nå går vi bredere ut gjennom et omfattende digitalt formidlingsprogram, og vi retter oss svært mye mot barn, unge og studenter. Ikke minst etablerer vi et eget ungdomssymfoniorkester – BFUng. Rundt jubileumsåret fremfører vi 25 bestillingsverk, og vi gir ut fire CD-innspillinger årlig. Vårt hårete mål er at feiringen ikke bare skal se tilbake, vi vil også sette spor i fremtiden, sier Bauge som gleder seg til å ta imot Kong Harald, statsminister Erna Solberg og kulturminister Thorhild Widvey på jubileumskonserten i morgen.