Forfattere forsvarer Æresretten: – Forfatterforeningens ekskludering i 1945 var et skånsomt oppgjør
– Når samme forening i 2018 sier unnskyld, går de altfor langt i å renvaske de dømte, sier Kjartan Fløgstad.
TROIKA: Tore Rem, Espen Søbye og Kjartan Fløgstad har spavendt historien om norsk litteratur under 2. verdenskrig og tar et oppgjør med Den norske Forfatterforenings beklagelse av Æresrettens dommer mot forfattere som på ulikt vis samarbeidet med de tyske okkupantene.
Erlend Berge
15. november 2018 feiret Den norske Forfatterforening (DnF) 125 år. «Måtte det bli en god dag mot uretten», skrev tidligere formann Thorvald Steen i en kronikk forut for feiringen. Uretten han siktet til handlet om de 17 medlemmene som i 1945 fikk eksklusjoner, karantener, bøter eller reprimander, som følge «av nasjonal svikt under krigen», altså samarbeid med okkupantene.
Forfatterforeningen anno 2018 valgte å beklage Æresrettens dommer, som de mente både var felt «ut fra sviktende skjønn», og «på feil grunnlag». Det ble sagt at mange ble ødelagt for livet av å bli fradømt æren av sin egen forening og av egne kolleger. Ord som «skamplett» og «uhyrligheter» ble brukt.
Her i avisen og i mange andre, ble Forfatterforeningens unnskyldning hilst velkommen. Beklagelsen resulterte i et heftig, offentlig ordskifte. Om man beklaget dommene, hva da med dem som begikk «uhyrlighetene» og avsa dem? Kjartan Fløgstad ba om at beklagelsen ble behandlet på neste årsmøte 24. mars 2019.
