Kvinner tar hevn i fascinerende økothriller

Den polske thrilleren er et imponerende stykke filmkunst. Manuset er skrevet av Olga ­Tokarczuk sammen med Agnieszka Holland. Førstnevnte er en av Polens mest anerkjente kvinnelige forfattere, sistnevnte en av landets mest erfarne kvinnelige filmskapere.

Med seg har de fått den drevne skuespilleren Agnieszka Mandat-Grabka som gjør en sterk ­hovedrolletolkning. På regi-­siden har Holland fått hjelp av Kasia Adamik.

Forfatter og psykolog

Tokarczuk er utdannet psykolog og har arbeidet mye som psykoterapeut. Hun er en elev av Carl Jung og benytter hans teorier også i sin skriving. At man i bøkene får en ­følelse av at noe mytologisk ­styrer tilværelsen, skinner igjennom i filmen. Hovedpersonen, den ­eldre kvinnen Janina Duszejko, tror på astrologi og horoskopers makt over menneskers skjebne.

Jaktsesong bygger på Tokarczuks roman Drive Your Plow over the Bones of the Dead fra 2009. Dramaet er utformet som en mystisk, tidvis makaber krimgåte om en serie mord som finner sted i Klodzko-dalen sørvest i Polen.

De som drepes i løpet av en vinter, en vår og en sommer i den naturskjønne regionen, er menn som har drevet med jakt – til dels ulovlig – i skogen der det kryr av hjort, rev, villsvin, rådyr, fasan, harer og ender.

Den spesielle, for ikke å si ­absurde vrien er at den dyreelskende fru Duszejko, som bor alene med to hunder i kanten av skogen, snart blander seg inn i politiets etterforskning av drap­ene. Hun er lett å le av der hun påstår at det må være dyrene selv som tar hevn over jegere som har pint og plaget dem med sin brutale oppførsel.

LES OGSÅ: Tidsskrift setter dyrene på dagsorden

Imponerende

Tokarczuk og Holland har skapt et glitrende manus med mange lag og overrumplende sammenhenger.

Fru Duszejko kaller sine elskede­ hunder for «jentene mine». Hennes sorg er overveldende da bikkjene en dag er sporløst borte. Hun fortviler også over en jegers bruk av ulovlige snarer for å fange rådyr, og raser over at rever holdes i bur der de vansmekter i mangel på godt stell.

Gradvis avslører regissøren at småbyens jegere også forsyner seg av unge kvinner. I en hemmelig nattklubbkjeller forlyster gjestene seg med øst-europeiske prostituerte utkledd i harepuskostymer. Brått får ordet jakt­sesong en ubehagelig dobbeltbunn.

Slik får filmen en skarp brodd mot menn som utnytter forsvarsløse kvinner. Dette flettes sammen med spørsmål om menneskets ansvar for å ta vare på dyr og natur. Jaktsesong kan ses som økoversjonen av Stig Larssons krimroman Menn som ­hater kvinner.

Ingen støtte fra presten

Fru Duszejko får ingen hjelp fra sted­ets katolske prest. Da hun ­legger fram sin sorg over de forsvunne hundene, svarer han: «Slutt å gråte. Be for deg selv, ikke for dyrene.»

Kollisjonen mellom hennes og jegersamfunnets ståsted blir storslagent framstilt i en gudstjenestescene. Her feires åpningen av jaktsesongen med umåtelig vakker korsang. I sin preken hyller presten jegernes skytshelgen, Sankt Hubertus, og kaller ham for jordens første økolog. Underlegg dere jorden! er prestens budskap. Han har intet syn for skaperverkets egenverdi og en kvinnes ønske om å ta hensyn til dyrenes behov.

Nå vil det kunne innvendes at stedets machomenn framstilles som ensidig onde. Men inntrykket balanseres av at tre mykere menn blir fru Duszejkos medhjelpere i møte med jegerne og et lensmannskontor som ignorerer hennes klager mot brudd på loven om dyrevern.

Holocaust mot biller

Jeg kan likevel ikke fri meg fra følelsen av at filmskaperne drar dyreomsorgen i lengste laget. Da en tsjekkisk billeforsker forviller seg inn i Klodzko-dalen, kaller han det et «Holocaust» at hogsten i skogen tar livet av larvene til verneverdige barkebiller.

Dette er en absurd misbruk av ordet som forbindes med drap på seks millioner jøder under 2. verdenskrig. Det kan så vidt passere som et nærsynt utsagn fra en lidenskapelig vitenskapsmann.

Det smaker heller ikke godt at seriedrapene rettferdiggjøres som rettmessig hevn mot jegere som har tatt dyr av dage. Men her må de kvinnelige filmskaperne få sette sitt anliggende på spissen, slik Stig Larssons heltinne Lisbeth Salander gjør da hun hevner seg mot sin overgriper.

Holland har satt sammen krimgåten på finurlig vis. Idet man aner hvem morderen er, fortsetter dramaet å fenge fordi­ regissøren benytter et ­visuelt thrillerspråk, som da to ­personer på sopplukkernes ­årlige kostyme­ball er utkledd som Rødhette og ulven.

Oppfinnsom regi

Mang en ­regissør har hørt advarselen om å ligge unna barn og dyr under en filminnspilling. Slikt bryr ikke Holland seg om. Hun lar to fotografer gjøre en glitrende jobb med å filme skogens dyr i jakt- og fluktscener. Det skaper en sterk autentisitet at vi får se villsvinflokker, hjort og rådyr løpe for livet, men falle om når kulene treffer.

I mer poetiske scener kikker dyrene vaktsomt på oss, reven lurer bak trestammene og pinnsvin svinser i gresset. Til den ­makabre siden hører bilder av biller som kravler over lik så man blir kvalm.

Sannelig, Jaktsesong er en krim utenom det vanlige. Gå og se.

LES MER: Les flere filmanmeldelser her

Kristin Aalen

kultur@vl.no